Sannsynlige scenarier i terrorsammenheng

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

B og C elementer har vært brukt som et ledd i krigføring i flere tusen år. Under første verdenskrig ble hud- og luftveisskadelige stridsgasser brukt i stor skala. I de siste tiår har vi flere eksempler på forsettlige B hendelser (spredning av Anthrax pr brev og bakteriell forurensning av matvarer i USA) og C hendelser (nervegassangrepene (Sarin) i Matsumoto i 1994 og Tokyo i 1995, flere episoder med gassangrep i Midtøsten). Gjennomføring av forsettlige N hendelser med konsekvenser for mange personer i løpet av siste tiårene er ikke kjent, men en enkelthendelse med oral tilførsel av radioaktiv isotop (se Litvinenkosaken) er vel dokumentert, og illustrerer så vel de diagnostiske vanskeligheter som dødeligheten ved slike hendelser. Antallet mulige agens og scenarioer er stort, det fokuseres derfor på de hendelser som ut fra dagens situasjon og tidligere erfaring anses mest sannsynlige.

Eksplosiver og håndvåpen er mest vanlig

Ved de fleste større terrorhandlinger rettet mot sivilbefolkningen de siste tiårene har det vært brukt håndvåpen eller eksplosiver (konvensjonelle bomber, ”menneskelige bomber”, bilbomber, raketter og fly som ”flyvende bomber”) for å skade, drepe og dermed skape frykt blant befolkningen. I terrorsammenheng begynner det derfor å bli vanlig å snakke om CBRNE , hvor E står for Eksplosiver).

De medisinske problemer slike hendelser forårsaker likner i sin natur det skadepanorama man ser ved trafikkulykker, eksplosjoner, brannskader og skuddskader. Både prehospitalt innsatspersonell og sykehuspersonell er kjent med denne type sykdomsbilder, og håndtering av slike pasienter representerer i seg selv ingen spesiell fare for hjelperne i eller utenfor sykehus. Antallet skadede kan imidlertid i akuttfasen langt overstige både ambulanse transportkapasitet og de lokale sykehusenes kapasitet for medisinsk behandling.

Eksplosiver kan imidlertid også brukes for å spre RN, B eller C agens. Åstedet for en eksplosjon uten kjent årsak bør derfor ideelt sett screenes for N og C kontaminasjon før redningsarbeidet begynner (vi har pr. i dag ikke tilgang til robust og lett bærbart utstyr for rask påvisning av patogene B-agens).

C hendelser mest sannsynlige

Store mengder toksiske industrigasser fraktes i flytende form i tanker på vei og jernbane gjennom eller i nærheten av tettbebygd strøk. Ved uhell, ulykker eller tankskader av andre årsaker kan slike gasser spres over et større område med store helsemessige konsekvenser.

Bruk av helsefarlige gasser er ansett som ett av de mer sannsynlige scenarioer ved en terrorhandling. Giftig gass av typen nervegass har vært fremstilt og brukt av terrorister tidligere, andre giftige gasser kan også fremstilles med relativt enkle midler eller skaffes på illegalt vis. Sabotasje av tanker eller tankvogner som inneholder toksiske industrigasser er ett mulig scenario.
Sykdomsbildet som fremkalles av de forskjellige giftige gassene varierer med deres kjemiske egenskaper og helsepersonell vil ofte være uten eget erfaringsgrunnlag når det gjelder diagnose og behandling. Symptomene, og hvor raskt effekten setter inn, varierer også i forhold til luftkonsentrasjonen ved eksponering og lengden av eksponeringen

Det er lettest å finne noe når man vet hva man skal lete etter. Det er derfor viktig at kjernegrupper av medisinsk personell er kjent med de forventede symptomer som kan fremkalles av forskjellige gasser (biologisk eller symptombasert deteksjon). Spesielt viktig er det å kunne gjenkjenne effektene av de gasser hvor gifteffekten kan nøytraliseres eller lindres med motgift (antidot), eller hvor gassforurensing av pasientene kan skade hjelpere også etter at personene er evakuert ut av faresonen.