Generell oversikt over gasser som irriterer slimhinner

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Gassene i denne gruppen («kvelegasser, choking agents») reagerer med væsken på overflaten av fuktige slimhinner og danner irriterende/etsende forbindelser (se ovenfor). Avhengig av hvor «tørr» gassen er og hvor lett den reagerer med væske, ses irritasjon i henholdsvis nedre eller øvre deler av luftveiene. Det finnes intet antidot mot effekten av slike gasser.

Tåregassene er mest vannløselige og virker derfor først og fremst på øyne og øvre luftveier. De er derved mindre farlige og kan brukes til å kontrollere demonstrasjoner og opprør. Ved ekstreme eksponeringer kan imidlertid disse gassene få så høye konsentrasjoner i de nedre luftveier at de kan gi skade også her. Av tåregasser anses kloropikrin for å være mest aktuell som terroragens.

De viktigste irriterende gasser er klor, svoveldioksid, ammoniakk og nitrøse gasser. De som trenger langt ned i luftveiene før de reagerer med fuktighet i slimhinnene - for eksempel nitrøse gasser, klor og fosgen - representerer større fare med hensyn på utvikling av lungeødem enn de mer vannløslige gassene ammoniakk og svoveldioksid. Lungeødemet skyldes direkte skade/irritasjon av både luftveisepitel og endotelet i lungenes mikrosirkulasjon, og har derfor en annen mekanisme enn lungeødem ved hjertesvikt.

Andre gasser i denne gruppen er hydrogenfluorid (i vannløsning flussyre), fenoldamper (karbolsyre), metylisocyanat og formaldehyd. Metylisocyanat fremkalte i 1984 den største industriulykken i historien med flere tusen dødsfall og nærmere 200 000 affiserte i den indiske byen Bhopal. Andre kvelegasser som har vært diskutert brukt som stridsmidler - og dermed som potensielle terrormidler - er difosgen, kloridtrifluorid, disvoveldekafluorid og perfluorisobutylen (PFIB).