Generelle retningslinjer for behandling av gasser som irriterer slimhinner

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Klorgass

Nitrøse gasser

Fosgen

Soveldioksid

Ammoniakk

Kloropikrin

Andre tåregasser

  • Alle pasienter eksponert for irriterende gasser og som har symptomer fra luftveiene, skal observeres i sykehus (eventuelt overvåkes av kyndig personell) i 24-48 timer da utvikling av lungeødem kan komme flere timer etter eksponering. Ødem i øvre luftveier med delvis respirasjonshinder kan også forekomme. Alle eksponerte pasienter med symptomer bør holdes i ro under observasjonstiden og overvåkes med SpO2 måling.
  • Pasienter med irritasjon av øynene skal fjerne eventuelle kontaktlinser, og øynene skal skylles grundig (10-20 min om mulig) med isoton NaCl (helst) eller lunkent vann. Ved alvorlig etseskade på øynene bør det skyldes lenger, med påfølgende antiinflamatorisk behandling med steroidholdig øyesalve.
  • Pasienter med bronkospasmer og/eller stridor gis bronkodilaterende midler. Kodeinfosfat kan gis mot hoste. O2 tilførsel etter behov.
  • Glukokortikoider kan ha effekt ved alvorlige lungesymptomer eller lungeødem og bør forsøkes, eksempelvis metylprednisolon i doser fra 20-100 mg x 3 i.v. og oppover. Steroider gis også som inhalasjonsaerosol (Becotide), om mulig allerede på skadestedet og under transport. Noen vitenskapelig dokumentasjon for bruk av steroider finnes ikke, men etter vår mening er indisiene på effekt så sterke at de bør gis til alle pasienter med uttalte luftveisfenomener etter eksponering for irriterende gasser. Årsaken til at man kanskje er blitt mer liberal med bruk av glukokortikoider ved gasser med lokalirrite¬rende effekt, er de gode erfaringer man gjorde i Bhopal (se ovenfor).
  • Profylaktisk bruk av antibiotika anbefales vanligvis ikke.
  • CPAP eller respiratorbehandling kan bli nødvendig ved ventilasjonssvikt og/eller utvikling av lungeødem. Vurder lokal kapasitet.

Klorgass

Klor (Cl 2) er en gulgrønn gass med en karakteristisk stikkende lukt. Den ble benyttet som stridsgass under første verdenskrig. Gassen er 2,5 ganger tyngre enn luft og kondenserer lett til en lettflytende oransjerød væske. Klorgass alene representerer ingen brann eller eksplosjonsfare. Sammen med hydrogen blir den derimot eksplosiv. Klor er et av de viktigste grunnstoffene i industrien og brukes blant annet som basisråstoff i plastproduksjon (PVC), som desinfeksjonsmiddel (drikkevann) og som blekemiddel i treforedlingsindustri. Klor produseres og lagres ofte på brukerstedet, men transport f.eks. i tankvogner forekommer også. I slike tilfelle lagres klor som væske under trykk. Lavt kokepunkt (- 34˚ C) gjør at flytende klor i løpet av kort tid fordamper til gass: En liter flytende klor gir omtrent 430 liter gass ved 25° C. Ved kontakt med væske på slimhinner dannes vesentlig saltsyre og frie oksygenradikaler som trolig er ansvarlig for de toksiske effekter. Klor er noe vannløselig og vil derfor også påvirke de øvre luftveiene.

Data

Administrativ norm (dvs øvre grense) for klor i luft i arbeidslokaler er angitt til 1 ppm. Klorgass kan luktes fra 0,2 ppm, og 1 3 ppm gir lettere irritasjonsfenomener. Ved verdier over 25-30 ppm vil man være kraftig påvirket (slimhinneskader). 100 ppm kan gi dødelige skader, ved 1000 ppm er det fare for livet etter bare noen få innåndinger.

Klinikk

Lettere tilfelle gir irritasjon fra øyne og luftveier med renning fra nese/øyne, sårhet i hals med hoste og eventuelt lettere pustebesvær og smerter i brystet. Høye gasskonsentrasjoner medfører hoste, brekninger som kan være blodige, dyspné og bronkospasmer. Uro og hodepine kan forekomme. Etter hvert utvikles larynx  og lungeødem. Hudkontakt kan gi etseskader, disse behandles som brannsår.

Behandling: Spesielt for klorgass

Gassmaske eller fuktig klut foran nese/ munn er nyttig (klorgassen reagerer på denne i stedet for på slimhinnen). Dekontaminering er ikke nødvendig etter eksponering for klor som gass. Personer tilsølt med klor i væskeform må dekontamineres. Ta av tilsølte klær og skyll med varmt vann og såpe. Unngå å ta av klær over hodet. Klipp opp og fjern gensere, T-skjorter og lignende.

Nitrøse gasser

Nitrøse gasser (NOx) er biprodukter ved en rekke industrielle prosesser, og er samlebetegnelse for flere nitrogenoksider hvorav NO2, NO og N2O2 regnes for å være de viktigste. Gassene dannes først og fremst ved høy temperatur under sveising, skjærebrenning av spesielle materialer, under brann eller i forsiloer. Kokepunkt er ved ca romtemperatur (21˚ C), gassen kan derfor kondensere til syre ved lavere temperaturer. Gassene virker etsende, men er også tyngre enn luft slik at oksygen fortrenges. Når innåndingsluften inneholder for lite O2 oppstår livstruende hypoksi. Ved «silodødsfall» har flere omkommet samtidig, fordi den ene forsøker å redde den andre ved å klatre ned i stedet for å skaffe bedre utlufting av siloen. I tillegg til den etsende effekten ved kontakt med slimhinner, dannes det frie radikaler som skader respirasjonsepitelet. Dessuten kan det dannes nitritter som kan gi vasodilatasjon og en lett methemoglobinemi (reduserer hemoglobinets evne til å transportere O2).

Data

Administrativ norm i luft i arbeidslokaler er angitt til 5 ppm (NO2). Nivåer over 50 ppm gir alvorlige forgiftninger. 100 ppm fører til utvikling av lungeødem og er dødelig etter 60 min eksponering. 1000 ppm gir umiddelbare lungefenomener og er dødelig etter 15 min.

Klinikk og behandling

Er hovedsakelig som for klor. Spesielt for nitrøse gasser er at de er lite vannløselige og trenger ofte langt ned i luftveiene før den virker irriterende. Det kan derfor gå flere timer før eventuelt lungeødem utvikles. Alvoret i situasjonen kan derfor lett undervurderes i første omgang.

Fosgen

Fosgen (karbonyl diklorid, CG) var den stridsgass som forårsaket flest dødsfall under første verdenskrig. Kokepunkt er ved kjølig utendørstemperatur (8˚ C), gassen kan kondensere ved lavere temperaturer. Gassen er lite vannløselig og trenger derfor dypt ned i lungene ved inhalasjon. Fosgen induserer en betennelsesprosess i lungevevet, øker permeabiliteten i lungekapillærene og kan forårsake lungeødem.

Virkningsmekanismen er uklar, men fosgen binder seg til aminogrupper, hydroksylgrupper og sulfhydrylgrupper i cellenes makromolekyler og forstyrrer deres funksjon. Fosgen medfører også lipidperoksidering og starter en kaskadereaksjon hvor inflammatoriske cytokiner er innvolvert. Vann hydrolyserer fosgen til saltsyre. Ved høye konsentrasjoner av fosgen kan mengden av saltsyre som dannes være stor nok til å ha en innvirkning på toksisiteten.
Sannsynlig eksponering for fosgen er via inhalasjon av gass. Fosgen har få effekter på huden og dermal absorpsjon er ikke ansett for å utgjøre noen risiko.

Data

Fargeløs gass som lukter som søt, råtnende frukt eller som nyslått høy. Fosgen kan ha effekter ved lavere konsentrasjoner enn det som kan oppdages ved lukt. Sykdom kan oppstå ved 2-3 ppm, men trenede arbeidere kan lukte helt ned i 0,4 ppm. Lungeskader kan oppstå fra 30 ppm, LCT50 er 500 ppm.

Klinikk

Ved eksponering ses irritasjon i øyne (brennende følelse), tåreflod, sår hals, hoste, følelse av å kveles, pustebesvær, kvalme og hodepine. Etter kortvarige eksponering for lave konsentrasjoner forsvinner disse symptomene raskt når eksponeringen opphører. Ved høyere eksponeringer kan det være en symptomfri latensperiode på 30 min - 48 timer før alvorlige lungeskader inntrer. Lengden på latensperioden avtar med økende konsentrasjoner av gassen Etter latensperioden utvikler pasienten dyspné, cyanose, og smertefull hoste med utvikling av lungeødem.

Alvorligheten av de initiale symptomene sier lite om hvor alvorlige de senere skadene på lungene komme til å bli. Lungeskade kan også oppstå uten at de initiale symptomene er registrert. Ved mistenkt eksponering bør derfor personer observeres i 48 timer.

Behandling

Det finnes ingen motgift, all behandling er symptomatisk (se ovenfor).

Svoveldioksid

Svoveldioksid (SO2) er en fargeløs gass med ubehagelig, stikkende lukt. Kokepunktet er lavt (-10˚ C), kondensasjon vil sjelden forekomme og gassen er tyngere enn luft. Gassen er meget vannløselig og vil derfor stort sett affisere slimhinnene i de øvre luftveier (irriterende/etsende effekt). Først ved høygradig eksponering vil SO nå ned i lungene. Gassen er 2,3 ganger tyngre enn luft. Svoveldioksid brukes som blekemiddel og i framstilling av svovelsyre.

Data

Administrativ norm for luft i arbeidslokaler er satt til 2 ppm. Gassen kan kjennes fra 0,3 ppm. Verdier over 50 ppm gir tydelige symptomer raskt. Ved 400-500 ppm er det øyeblikkelig fare for livet.

Klinikk og behandling

Øvre luftveier er hovedsakelig affisert. Behandlingen er symptomatisk (se ovenfor).

Ammoniakk

Ammoniakk (NH3) er en fargeløs gass med en karakteristisk, stikkende lukt (salmiakk). Gassen er lettere enn luft og medfører liten brann  og eksplosjonsfare.  Kokepunktet er lavt   (-33˚ C), væsken fordamper raskt til gass. Ammoniakk brukes blant annet i produksjon av kunstgjødsel, i landbruket til «luting» av halm og i større kjøleanlegg. Ved kontakt med slimhinner dannes salmiakkspiritus som er sterkt etsende (alkalisk). Gassen har relativt høy vannløselighet slik at øvre luftveier hovedsakelig affiseres.

Data

Luktgrensen går ved 50 ppm og de fleste får irritasjonsfenomener ved konsentrasjoner over dette. Alvorlig sykdom med hoste, laryngospasmer og ødem i strupehodet er sett ved 1700 ppm mens 2500-4500 ppm kan være dødelig etter 30 min. Konsentrasjoner over 5000 ppm gir raskt respirasjonsstans.

Klinikk og behandling

Er som for klorgass. Ved sprut av flytende ammoniakk i øyne må man skylle raskt og særlig nøye, da dette er en alkalisk etsing som oftest går dypere enn ved syrer. Kontroll hos øyelege.

Kloropikrin

Kloropikrin (triklornitrometan) er en tåregass som virker irriterende på slimhinner, både i øyne og i øvre og midtre deler av luftveiene. Kokepunktet er høyt (112˚ C), damptrykket blir derfor lavt. Kloropikrin brukes som insektmiddel (pesticid) og finnes derfor lett tilgjengelig. Kloropikrin ble brukt som stridsgass under første verdenskrig og har senere blitt brukt ved terrorhandlinger. Det er imidlertid vanskelig å oppnå tilstrekkelig høye konsentrasjoner til at gassen kan brukes som masseødeleggelsesvåpen, spredning er mest effektivt som en aerosol. Kloropikrin ble tidligere brukt som tåregass, men dette gjøres nå i liten grad da gassen anses å være for toksisk.

Kloropikrin er en oljeaktig, flyktig væske ved normale temperaturer. Den er lite vannløselig og hydrolyserer i alkaliske løsninger. Kloropikrin har en intens lukt og blir brukt som tilsetning til gasser for at lekkasjer skal kunne oppdages. Kloropikrin kan dekomponere ved høye temperaturer og danne giftige gasser som fosgen, hydrogenklorid, nitrogenoksider og karbonmonoksid.

Data

7000 ppm gir øyeblikkelig død, men dødsfall er sett ved doser på ca 120 ppm i 30 min og ca 300 ppm i 10 min. Symptomer og affeksjon av helsetilstand begynner imidlertid ved langt lavere konsentrasjoner, under 1 ppm.

Klinikk og behandling

Behandlingen er symptomatisk. Affiserte øyne skylles med isoton NaCl (helst) eller lunkent vann i 10-15 minutter. Det finnes ingen antidot mot tåregasser. I ekstreme tilfelle blir klinikk og behandling som for klorgass.

Andre tåregasser

Eksempler på andre tåregasser/irriterende gasser er acrolein, omega-kloracetofenon (CN), dibenzo (b,f)-1,4-oxazepin (CR), orto-klorobenzylidin malononitril (CS), adamsit (DM) difenylklorarsin (DA), difenylcyanoarsin (DC), halogenerte estere, halogenerte ketoner, xylyl bromid, Oleoresin Capsicum (OC, pepperspray).

Disse gassene virker irriterende på øyne og luftveier. Symptomer og tegn på forgiftning omfatter røde øyne, tåreflod, smerter i øynene, synsforstyrrelser, rhinnore, smerter i nese og munn, svelgvansker, kløe, tetthet i brystet, hoste, pustebesvær, pipelyder ved pusting, kvalme og oppkast.

Behandling

Hvis konsentrasjonen av tåregassene ikke er meget høy vil det være tilstrekkelig å fjerne pasientene fra kontaminert område og skylle øynene i minst 15 minutter. Se forøvrig behandling for kloropikrin.