Når skal man rense?

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Pasienter som er kontaminerte med væske, aerosoler eller fast stoff av farlig agens må renses. Det er imidlertid ikke nødvendig å rense hud etter eksponering for ren gass eller damp. Evakuering av personen fra forurenset område og deretter fjerning av klær og evt. fuktig langt hår/skjegg er da tilstrekkelig. Vær spesielt oppmerksom på at stridsgasser ofte er væsker som er fordampet eller i aerosolform (se Kjemiske stoffer), og at personer som oppholdt seg nært utslippstedet kan være direkte kontaminert med væske. Aerosol og damp kan kondensere på klær, og deretter fordampe igjen når personen kommer inn i varme omgivelser. Fuktige klær bør derfor fjernes for å hindre sekundærkontaminering. Så lenge klærne er tørre trenger man imidlertid ikke ytterligere dekontaminering.

Partikkelagens (biologiske og radioaktive) fjernes på samme måte som kjemiske agens i væske, aerosol eller dråpeform (se under). Pasienter eksponert for stråling alene trenger ingen rens, og representerer heller ingen strålefare for sine omgivelser. Pasienter eksponert for og forurenset med partikler av radioaktivt materiale trenger dekontaminering. Geigerteller brukes for å måle stråling fra pasientene (måling av gamma stråling er relativt enkelt, alfa og beta stråling mer komplisert, se Måling av radioaktivitet og Prøvetaking). Mesteparten av radioaktiviteten ved spredning av radioaktive partikler sitter i klær/hår/skjegg, etter fjerning av disse kan pasienter som trenger akutt behandling av livstruende skade tas direkte inn i sykehuset uten ytterligere rensing.

Eksponering for infeksiøse agens vil oftest gi symptomer først dager etter eksponering. Vanligvis vil det derfor ha gått så lang tid at dekontaminering ikke lenger er meningsfylt. Et unntak er ved mistanke om eksponering for anthraxsporer eller botulismetoksin (ved luftspredning eller direkte kontakt), hvor dekontaminering i løpet av kort tid etter eksponering antas å redusere infeksjons- eller toksinfaren.

Ved ukjent agens

Ved forsettlig frigjøring av giftig gass kan det i akuttfasen være vanskelig å bestemme gasstype. Dersom det ved en masseskadesituasjon finnes flere pasienter hvor den kliniske tilstanden er verre enn det de synlige fysiske skader etter traumer kan forklare, bør man tenke på muligheten for forgiftning. I praksis vil det i slike situasjoner vanligvis bare være giftige gasser som gir alvorlige symptomer i løpet av få minutter, og behov for spesifikk behandling med motgift og eventuell rensing må ta utgangspunkt i dette. 

Dekontamineringsprosedyrer bør startes tidligst mulig, da det tar tid å få slike systemer operative og tidsfaktoren ved behov for rensing er essensiell. Dersom behovet likevel ikke er til stede, kan personellet umiddelbart overføres til andre oppgaver, og opprydningen tas senere. Det er vanskeligere å opprette rensestasjon etter at store pasientmasser har kommet. Hvilke agens man har med å gjøre vil ofte være ukjent selv lenge etter at pasienter har kommet til sykehus, og beslutning om både rensing og behandling må derfor ofte tas på usikkert grunnlag.