Rens – praktisk tilnærming

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

I de første timene av en større hendelse er rensebehovet størst, men kapasiteten og resursene dårligst. Det er de enkle tiltakene som er viktigst uansett agens, de livstruende affiserte har behov for rask medisinsk behandling som ikke forsinkes av komplisert renselogistikk. For å sikre en viss minimumshåndtering deler vi dekontamineringsprosedyren inn i fire ”trinn”, der første trinn må ansees tilstrekkelig dersom situasjonen medisinsk eller ressursmessig ikke tillater mer omfattende rensing. Der det er mer omfattende behov, og ressursene tillater det, bør man tilstrebe å gi mer omfattende rens i henhold til denne prioriteringen:

  1. Fjerne klær, sko, klippe vått hår og skjegg
  2. I tillegg spyle med vann
  3. I tillegg også vask med såpe og avspyling med vann
  4. Tilleggsprosedyrer: absorpsjon eller hydrolysering

Minimums- (livreddende) rens:

1. Fjerne alle klær, sko, hodeplagg og smykker. Klipp av vått hår / langt skjegg hos svært dårlige.

Dette er det viktigste enkelttiltak for å hindre sekundærkontaminering, og for raskest mulig å kvitte seg med det toksiske agens. Mengde av skadelige agens kan med dette anslagsvis reduseres med ca 75-90 %. Det beste er å klippe av klær fra overkroppen, da manipulering av klær kan produsere aerosol av gass kondensert i tøyet og spre forurensning til flater som i utgangspunktet var rene. Ansikt, øyne, munn og luftveier blir unødvendig eksponert hvis klærne dras over hodet.

2. i tillegg: Skyll /spyl med vann

Fast stoff kan børstes bort før vask (myk børste). Varmt vann kan medføre vasodilatasjon og økt opptak av giftstoffer fra hud, kaldt vann er ubehagelig og kan utløse stressreaksjoner. Vanntemperatur i området 28-30°C er velegnet, på et skadested vil lunkent vann (19-20°C) være praktisk mulig (Brann- og redning).

3. i tillegg: Vask med såpe og vann

Vask med såpe og rikelig med vann er beste måte å fjerne de aller fleste substanser på. Pasientene skal såpes inn over hele kroppen (en god kontroll på at alle kroppsdeler blir vasket), og deretter skylles grundig. Bruk heller svamp enn børste. Svamp skal byttes mellom hver pasient. Varighet av vaskeprosedyren varierer med klinisk tilstand og type agens, fra 2-5 minutter. Kritisk syke bør renses ekstra grundig hvis situasjonen tillater det, eventuelt med andre kjemikalier i tillegg (se hypoklorittløsning under). Såpen bør være mest mulig alkalisk, og bør lagres som en del av renseutstyret (telt etc).

Rens av øyne

Eksponerte øyne med symptomer bør renses så raskt som mulig ved hjelp av øyeskylling med isotont saltvann eller rent vann i minst 20 minutter hvis mulig. Husk å fjerne kontaktlinser!

Sår

Åpne sår spyles med isotont saltvann. Poser med dette og sterile plastslanger (i.v. aggregat der slangen klippes) bør være tilgjengelige i rikelige mengder på rensestasjonen. Fjerning av lett tilgjengelige fremmedlegemer bør gjøres, men grundigere rens av sår tas inne på sykehuset (se under).

4. Tilleggsprosedyrer: absorpsjon og hydrolysering

Absorberende stoffer (Fullers jord, aktivert kull, mel, pulversåpe etc)

Tørr rens består i å drysse et absorberende stoff som kan binde opp agens på fuktige partier, og deretter børste det bort med en børste eller et håndkle. Fullers jord brukes i Forsvaret, aktivert kull eller mel er tilgjengelig på sykehus. Utenfor sykehus kan såpepulver eller vanlig jord være en nødløsning. Særlig oljete væsker (hudgasser) kan være lettere å fjerne mekanisk med absorpsjon enn med kun vask, absorpsjon bør etterfølges av vask/spyling. Metoden kan være effektivt for å fjerne små mengder agens, men kan være lite hensiktsmessig ved en masseskadesituasjon som krever fullkroppsrens av involverte. Tørr rens kan imidlertid være et alternativ under forhold der bruk av vann er vanskelig, for eksempel ved minusgrader og i prehospitale situasjoner. Ved kulde anbefales likevel løsninger der pasientene tar av seg utendørs, dusjes, og tas rett inn i varme omgivelser umiddelbart istedenfor å rense tørt.

RSDL (Reactive Skin Decontamination Lotion) er en hudlotion som både inaktiverer og absorberer kjemiske stridsmidler. Den er velegnet både som rensemiddel og som profylakse (under hansker og hetter). Det er av praktiske og økonomiske årsaker uaktuelt å bruke dette som standard på alle pasienter, men kan med fordel lagres foran mottak for å utstyre innsatspersonell og til rens av gjenstridige flekker som alternativ til hypokloritt.

Hydrolysering: fortynnet hypoklorittløsning 0,5%

Formålet med bruk av denne er både å inaktivere agens ved hjelp av oksydasjon (oksydativ klorinering) og å hydrolysere dem ved høy pH. Særlig stridsgassene VX og HD (sennepsgass) har svovel ioner som lar seg oksydere. Alkalisk hydrolyse er initiert av hydroksidioners (OH-) angrep på fosforatomer (P) i nervegass (VX og G- agens). Jo høyere pH og høyere temperatur, jo bedre effekt. Alkalisk hypokloritt 0,5% hydrolyserer nervegasser relativt bra.

Fortynnet hypoklorittløsning lages av Klorin® (ca 5 % hypokloritt) blandet 1:10 med vann (til 0,5 % hypokloritt). Denne løsningen kan brukes direkte. Klorin har pH 12,8 og ved fortynning synker denne betraktelig. (Løsningen er mest optimal med pH 10-11, så den bør alkaliniseres hvis man har mulighet til dette). Flasker med Klorin (10-15) og sprøyteflasker (pumpeflasker) kan lagres i mottak sammen med annet renseutstyr. De bør ikke bli for gamle, og det må være rutiner for å skifte dem ut hvert år.

Dersom det er kø ved rensestasjon kan hypoklorittløsning 0,5% sprayes på ventende pasienter. Dette starter inaktivering av agens tidlig. Denne løsningen skal bare brukes på intakt hud, ikke i øyne eller slimhinner, og ikke ved sårrens (særlig ikke i abdomen eller thorax). Det tar noe tid før løsningen inaktiverer agens, og den bør sitte på i 15-20 minutter før den vaskes av. Fortynnet hypokloritt kan gi lett hudirritasjon, og dermed forstyrre symptombildet ved eksponering av agens som også gir hudmanifestasjoner.