Spesielle hensyn

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Rensing av sår

Risiko for sekundærkontaminering kommer fra forurenset tøy og gjenstander, og ikke fra fordampning fra vevet i seg selv. Det er minimal risiko for farlig fordampning fra et sår uten fremmedlegemer. Alle forurensede fremmedlegemer, tøybiter og bandasjer som er fjernet fra pasienter kontaminert med nerve- eller stridsgasser legges i 5 % hypoklorittløsning (for eksempel ren Klorin®) for å hindre fordampning til omgivelsene. Alternativt pakkes de i tette plastsekker for senere nøytralisering med hypokloritt. Utstyr brukt til å fjerne kontaminert materiale legges også i 5 % hypokloritt i 10 minutter før normal rensing og sterilisering.

Radioaktivt materiale i åpne sår (”skitne” bomber) fortsetter å representere en fare både for pasient og personale, særlig hvis pasienten trenger langvarig livreddende kirurgi. Spyling av sår med NaCl 0.9% samt fjernelse av synlige fragmenter reduserer faren.

Rensing av barn

Barn har relativt sett større kroppsoverflate enn voksne, og er derfor mer sårbare for agens som absorberes gjennom hud. Ansiktet er også nærmere bakken der tetthet av nervegass og toksiske industrikjemikalier er størst. De ventilerer med relativt stort minuttvolum, og får dermed økt inhalasjonseksponering. Vektmessig alene har barn lavere letal dose av toksiner enn voksne, og barn og voksne som utsettes for lik eksponering vil dermed få ulik medisinsk effekt. Mindre evne til verbal kommunikasjon gjør at man også lettere overser tidlige symptomer enn hos voksne. I en masseskadesituasjon kan også barn være involvert, og betraktningene over bør has i mente under observasjon på en rensestasjon. Barn og foreldre bør hvis mulig ikke skilles fra hverandre i kritiske situasjoner, noe som bør tas hensyn til under triage og rensing.

Stoffer som ideelt sett ikke bør spyles med vann

Litium, metallisk natrium, kalium, cesium og rubidium kan reagere voldsomt med vann. Da det ofte er usikkerhet knyttet til type agens, og flere mulige typer farlig agens involvert, anses det likevel verre å vente på etablering av egnet rensemetode enn å rense med rikelig vann etter først å ha børstet bort fast stoff.

Sekundærkontaminering og beskyttelse av innsats- og helsepersonell

Det er hovedsakelig fordampning fra klær, hår og hud, eller direkte kontakt med væske på pasientens klær eller hud og hår, som utgjør en trussel for sekundærkontaminering. Ekspirasjonsluft vil ikke inneholde så høye konsentrasjoner av giftige stoffer at den utgjør en fare for andre. Munn-til-munn ventilasjonsassistanse skal likevel unngås.

Sekundærkontaminering kan være et stort problem ved enkelte agens. Alvorlig syke er mer eksponert, og fordampning fra disse kan forekomme dersom rensen ikke har vært tilstrekkelig. I forbindelse med sarinangrepet i Tokyo i 1995 ble forurensning fra ikke-rensede, lite eksponerte pasienter som ble observert i rom med dårlig ventilasjon, et problem. Disse personene hadde fortsatt på seg forurensede klær og sko som antakelig var viktige kilder til fortsatt fordamping av nervegass. Dette illustrerer viktigheten av å gjøre helt enkle rensetiltak (avkledning) også for de store massene med tilsynelatende ingen eller mild affeksjon.

Som hovedregel skal ingen personer som har symptomer og/eller er iført klær som er fuktige eller mistenkes for kontaminering med biologisk eller radioakive agens tas inn i akuttmottaket uten at ”minimumsrens” (trinn I, se tidligere) er gjennomført.

Dersom eksponeringen er per oral kan sekundærkontaminering skje i forbindelse med ventrikkelskylling, lukkede systemer for ventrikkelskylling bør brukes. Avføring, ventrikkelaspirat, slim og urin kan inneholde kontaminerende agens, vær spesielt oppmerksom hos personer som kan ha fått i seg radioaktive stoffer (se intern kontaminering, stråleskader).

Personlig verneutstyr for innsats- og helsepersonell

  • Minimums beskyttelse: Kroppsdekkende sykehustøy (operasjonsfrakk, lang stellefrakk), lue, hansker og munnbind.

Beskytter mot overflatekontaminasjon og inhalasjon av radioaktiv og biologisk materiale (mesteparten), men ikke mot direkte stråling eller mot gasser (flytende eller dampform)!

  • Vernedrakt, hansker og gassmaske (Level C PPE)

Beskytter mot overflatekontaminasjon og inhalasjon av radioaktiv og biologisk materiale, samt moderate konsentrasjoner av giftige gasser (dvs. avdunsting fra klær/kroppsoverflate utenfor hot/warm zone). Ingen beskyttelse mot direkte stråling, høye gasskonsentrasjoner eller mot oksygenfattig miljø.

  • Kjemikaliedykkerdrakt med overtrykks luftflaske (Level A PPE)

Beskytter mot overflatekontaminasjon og inhalasjon av radioaktiv og biologisk materiale, samt høyere konsentrasjoner av giftige gasser og oksygenfattig miljø. Ikke beskyttelse mot direkte stråling. Brukes kun av Brann- og Redningsetaten, event. Industrivern i større kjemiske bedrifter.

Bruk av verneutstyr for innsatspersonell er viktig, både på skadested og ved sykehusenes renseenheter. Det man trenger for minimums beskyttelse vil vanligvis være tilgjengelig ved enhver helseinstitusjon.  ”Level C PPE” er vernedrakter og gassmaske med egnet filter. Drakten består av en væsketett ytterdrakt og hansker supplert med gassmaske. Utstyret skal ikke brukes i sterkt forurenset område (het sone,”hot zone”). Slike drakter er nå tilgjengelige på akuttsykehusene og i ambulansetjenesten. ”Level C” er i all hovedsak betraktet som det mest hensiktsmessige nivå av beskyttelse for innsatspersonell ved rensestasjoner utenfor het sone, dvs der det er lave konsentrasjoner av toksiske gasser, både av praktiske, tidsmessige og medisinske årsaker.

Avløpsvann

Avløpsvannet vil inneholde det eller de kontaminerende agens og burde ideelt sett renses. I en akuttsituasjon med mange skadede/kontaminerte er dette ikke praktisk mulig. Fortynningen av agens er imidlertid så stor når man bruker rikelig med vann at det i en katastrofesituasjon må anses forsvarlig å la avløpsvannet dreneres til kommunale avløpssystemer (husk at det da må gis beskjed til ansvarlige for renseanleggene!).