Triage og dekontamineringslogistikk

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Dekontaminering må kunne skje både gjennom prehospital innsats og ved akuttmottak i sykehus. Ved pasienters ankomst til sykehus må det gå klart frem hvem som er ferdig dekontaminert og hvem som trenger rens.

Utenfor sykehus vil oftest brann- og redningsetaten være de første med mulighet for rens med vann. De er tidlig på skadested og har utstyr for å spyle med vann, noe som i de fleste scenarioer vil være tilstrekkelig, se under. Sivilforsvaret har mobile spesialstasjoner for rensing, de har personell som er godt trent til oppgaven, men de er ikke operative før det har gått minst en time (i Oslo, andre steder kan responstiden være lenger). Pasienter med livstruende skader kan vanligvis ikke vente så lenge, og i løpet av denne tiden kan sykehusene ha mottatt mange urensede pasienter.

Brann- og redningsetaten bør ha rutiner for primær rensing i samarbeid med politi og ambulanse, slik at rensing kan startes umiddelbart. Dette vil føre til at belastningen av ikke-rensede pasienter til sykehusene den første tiden etter en hendelse blir redusert. Brann- og redningsetaten er de eneste med nødvendig verneutstyr for å evakuering av pasienter fra sterkt forurenset område (”hot zone”) til rensestasjon på grensen fra moderat forurenset område ”warm zone” til farefritt område ”cold zone” (se CBRN skadestedets soneinndeling). Vel fungerende dekontaminering krever i) avsperring av området, ii) god kontroll på pasientflyten gjennom rensesystemet, og iii) system for videre transport eller forsvarlig oppsamling (mht. temperatur og medisinsk tilsyn) av ferdig rensede pasienter.

For selvrens av oppegående personer kan det rigges opp et såkalt ”ladder pipe decontamination system” som er ”tåke”-munnstykker festet på stigen fra stigebil. Dette dusjer et større område, og kan utgjøre en dekontamineringskorridor. Oppegående pasienter tar selv av seg klær før selv-rens.

Avkledde personer kan ikke vente i kalde omgivelser, så varme og skjerming mot vær og vind må sikres disse. En del av beredskapen må derfor sikre at tørre sykehusklær/ulltepper er tilgjengelig for ferdig rensede pasienter. Hvis det ikke finnes oppvarmede bygninger, kan rekvisisjon av lokale busser som ventestasjon etter dekontaminering avhjelpe hypotermiproblemet.

Initial medisinsk behandling på skadested

I tillegg til ”konvensjonelle” skader og gassindusert lungeskade som krever rask behandling, er behandling av enkelte gassforgiftninger med spesifikk antidot tidskritisk. Dette gjelder nervegasser, cyanidholdige gasser og aerosoler som inneholder sterktvirkende morfinanaloger (trimethylfentanyl). Ved behandling av nervegass på skadested og under rens bør autoinjektorer inneholdende atropin/oxim være tilgjengelige (se kapittel V om behandling av nervegass). På Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål finnes to kasser med autoinjektorer i mottak, en for transport ut til skadested med ambulanse, og en for behandling av pasienter i rensekø foran sykehuset. Pasienter bør gis slik behandling så tidlig som mulig. Ved cyanidforgiftning kan antidot (Cyanokit) ofte skaffes fra nærmeste sykehus, mens mindre mengder antidot mot morfinanaloger ofte allerede finnes i ambulansene.

Brannmannskap med verneutstyr i sterkt forurenset sone (”hot zone”) evakuerer pasienter til samleplass umiddelbart ved rensestasjon. Ambulansepersonell med egnet vernedrakter (level C PPE) kan starte førstehjelp og autoinjektorbehandling på uren side (”warm zone”) av rensestasjon, se figurer «Skadestedets soneinndeling».

Dekontaminering ved sykehusets akuttmottak

Sykehusene må påregne at det umiddelbart etter en større hendelse vil være behov for å rense pasienter ved mottagelsen. Behandlingen på sykehus i nærheten av skadestedet vil kunne bli sterkt affisert og hemmet av kontaminerte skadede som ankommer uten forvarsel. Fysisk sperring av sykehusområdet og innslusing av pasienter må etableres tidlig for å forhindre dette. På samme måte som ved rens på skadested må det være mulig for helsepersonell iført vernedrakter å starte livreddende førstehjelp og autoinjektorbehandling på uren side av rensestasjon ved akuttmottak på sykehus. For pasienter med umiddelbart behov for ytterligere behandling må man begrense rens til minimumsrens, se praktisk tilnærming under.

Alle trenger ikke like mye rensing eller like mye hjelp

Tidsaspektet mellom eksponering og dekontaminering er vesentlig, spesielt ved forurensning med radioaktive stoffer og stridsgasser/nervegasser. Hurtigheten av renseprosessen er derfor avgjørende. Samtidig vil personell og rensefasiliteter kunne være begrenset i starten. Det mest effektive er å legge opp til at alle som kan kle av seg selv og rense seg selv gjøre dette.

Klær bør samles i plastikkposer (helst merket med id/navn) som forsegles/lukkes tett. Forsegling og lagring av klær forhindrer fordampning og sekundærkontaminering, og muliggjør senere identifikasjon av agens