Forsettlig spredning av mikrobiologiske agens og deres toksiner

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Kortfattet informasjon

Mikrobiologiske agens og sykdom

Organismen utsettes for kontinuerlig angrep fra forskjellige mikroorganismer som kan fremkalle sykdom hvis de kommer inn i kroppen. De fleste organismer som klarer å passere naturlige barrierer (hud, slimhinner) bekjempes av kroppens immunsystem, eventuelt støttet av antibiotika. I situasjoner hvor agens er spesielt aggressive, immunforsvaret er svekket og/eller medikamenter har dårlig effekt, kan det oppstå alvorlig sykdom. Dersom mange blir smittet fra samme kilde eller sykdommen kan smitte mellom mennesker, kan oppstå utbrudd og epidemier. Kun dersom disse er et resultat av overlagt spredning av et mikrobiologisk agens regnes dette som en NBC hendelse.

Biologiske våpen

Under kriger og ved terrorhandlinger har forsettlig spredning av mikroorganismer vært brukt som et våpen. Mange kan bli syke som følge av en slik handling, omfanget vil bestemmes av hvor effektiv spredningen blir, både i startfasen og senere. Man kan tenke seg spredning av 

  • Svært farlige agens, dvs mikroorganismer (bakterier og virus) som fremkaller alvorlig eller dødelig sykdom hos de smittede.
  • Mindre farlige, men svært smittsomme agens slik at mange blir syke og trenger behandling uten at dødeligheten nødvendigvis er stor.
  • Bakteriegifter (toksiner), som ikke smitter men som kan spres innenfor et begrenset område og hvor svært små mengder av giftstoff fra enkelte bakterier kan gi livstruende sykdom.

Slike hendelser kan også være rettet mot dyr eller planter for å ramme samfunnet generelt, sykdom hos disse kan sekundært få store konsekvenser for også menneskene i området. Aktuelle agens inkluderer naturlige mikrobiologiske agens med varierende evne til å gi sykdom, forårsake død og smitte mellom mennesker, men inkluderer også agens som er genetisk manipulert for å omgå naturlige immunitet, gjøre dem motstandsdyktige mot medikamenter, mer smittsomme eller aggressive.

Videreutvikling og produksjon av biologiske våpen er nå forbudt ved internasjonale konvensjoner, likevel finnes kunnskap og kompetanse på dette området og man kan aldri være sikker på at grupperinger i hemmelighet vil prøve å fremstille biologiske våpen.

Ut fra tidligere erfaringer, forskning og forsøk med å fremstille biologiske våpen er det utarbeidet oversikter over hvilke typer agens som kan tenkes spredt med forsett i terrorsammenheng. Man er spesielt bekymret for spredning av muterte mikroorganismer, dvs organismer som er genetisk endret i laboratorier slik at den naturlige immuniteten er lite effektiv og/eller at organismene er blitt motstandsdyktige mot medikamenter.

Uansett agens er det viktig å være klar over at disse ikke gir symptomer før det har gått flere timer, ofte flere dager, etter at man har blitt utsatt for dem. Med mindre de som sprer slike agens informerer om hva de har gjort for å spre frykt og panikk, vil hendelser med forsettlig spredning oppdages først i ettertid, når man ser at mange blir syke med likt symptombilde men av uventet type for lokalisasjon og årstid. Hvis man da ikke vet hvilken mikroorganisme eller toksin man skal lete etter, kan de gå flere dager før årsaken (og agens) er klarlagt.

Spredning av sykdom ved forsettlige hendelse kan oppstå ved

  • Spredning av mikroorganismer som smitter fra person til person (som kontakt- eller luftsmitte, mat eller drikke).
  • Spredning av sporer fra farlige bakterier eller mikroorganismer med svært giftig toksiner uten vesentlig smittefare mellom mennesker (partikler, aerosol, mat eller drikke).
  • Spredning av toksiner fremstilt fra mikroorganismer (aerosol, mat eller drikke) 

Pr i dag (2011) anses spredning av athrakssporer («hvitt pulver») eller av botulinumtoksin (som aerosol) som de mest aktuelle hendelser. Sannsynligheten for forsettlig bruk av slike agens er imidlertid svært liten. Oppdyrking av større mengder mikroorganismer eller renfremstilling av deres toksiner er teknisk og kunnskapsmessig krevende, og man anser det lite sannsynlig at terrorgrupper pr i dag har kompetanse eller ressurser til å sette i verk slike tiltak. Et generelt problem med forsettlig spredning av smittsomme sykdommer er at de også kan ramme de som står bak spredningen, og deretter spres blant deres landsmenn og sympatisører.

Metoder for forsettlig spredning av biologiske agens

Mennesker kan smittes gjennom inhalasjon til luftveiene, gjennom tarmen (mat/vann) eller gjennom hud eller slimhinner ved direkte kontakt med en smittekilde. Særlig mange vil kunne rammes direkte av overlagt spredning om agens spres gjennom aerosol, som kan spre seg over store avstander, eller gjennom mat og drikke.

Beskyttelse ved mistanke om spredning av farlige mikrobiologiske agens, håndtering av eksponerte personer

Tiltak som beskytter mot smitte i vanlige situasjoner er stort sett effektive også ved forsettlig spredning av biologiske agens. De fleste sykehus har detaljerte instrukser for hvordan man skal forholde seg ved mistanke om høyrisikosmitte.

For allmennheten gjelder at man tar de samme forholdsregler som ved pandemi: Holde seg inne, bruke munnbind ute hvis dette er tilgjengelig, god hygiene, håndvask/spritvask, ikke drikke vann direkte fra springen inntil drikkevannet er undersøkt og eventuelt klarert.

For hjelpere/behandlere som er i nærkontakt med syke: Inntil situasjonen er avklart antas at det dreier seg om smittespredning via luft (virus, sporer, bakterier, aerosol) eller kontaktsmitte. Det brukes spesielt verneutstyr som ved høyrisikosmitte hvis dette er tilgjengelig, ellers vil vanlig smittevern påkledning, dvs. hansker/lang frakk/hette/munnbind (fortrinnsvis P3 klasse) og skoovertrekk gi god beskyttelse. Filteret i gassmaskene som tilhører CBRN verneutstyret som er tilgjengelig for personalet i akuttmottak og ambulanser holder samme kvalitet mht beskyttelse mot luftsmitte som utstyret som brukes ved høyrisikosmitte på sykehus.

Dekontaminering ved mistanke om sporer eller toksiner følger primært vanlige prinsipper (avkledning og spyling), eventuelt også grundig såpevask og eventuelt profylaktisk antibiotika/antitoksin (se del IV) hvis biologisk materiale påvises.

Diagnose og behandling

Forsettlig spredning bør mistenkes hvis flere personer utvikler sykdom med uvanlige symptomer, ved påvisning av et uvanlig/sjeldent agens eller toksin, ved uvanlig resistensprofil, atypisk forløp av en epidemi eller ved at sykdommen rammer personer uten kjent risiko for smitte (f.eks. uvanlig rask stigning i antall syke eller sykdom på feil årstid).

Symptomer: Avhenger av hvilken type agens det dreier seg om, og kan ikke forutses.

Laboratorieprøver: Vanlige blodprøver vil vanligvis være uspesifikke og viser bare at det foreligger en betennelsestilstand. Mikrobiologiske prøver vil gi endelig diagnose, dette kan ta flere dager og være vanskelig ved uvanlige smittestoffer. Hvis det er bakteriegifter som fremkaller sykdommen kan blodprøver være helt normale og mikrobiologiske prøver negative.

Behandling: Avhenger av om det finnes virksomme midler mot agens. I første omgang behandler man etter råd fra infeksjonsmedisinere, basert på mistenkt diagnose. Både antibiotika, antivirale medisiner og vaksinering kan være aktuelle, rasjonell behandling forutsetter imidlertid at man kjenner, eller har en berettiget mistanke til, type agens.