Forside   Stråleskader  

Eksponering for ioniserende stråling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Cellene i kroppen kan skades av ioniserende (radioaktiv) stråling. Svak stråling kan gi celleskader som er ubetydelige og raskt bli reparert av kroppens iboende evne til å restituere seg, mens svært sterk stråling kan gi uopprettelig skade, noen ganger av så mange celler at hele organismen dør. Mellom disse ytterligheter finnes mange grader av celleskade, grovt sett kan man skille mellom 1) skader som gir sykdomstegn i løpet av minutter, dager eller måneder, og 2) skader som kan fremkalle sykdom hvor symptomene oppstår først mange år etter at bestrålingen fant sted (f.eks. kreft og genetiske forandringer).

Det er mengden ioniserende stråling cellene våre utsettes for, og ikke styrken på strålekilden i seg selv, som avgjør risiko for celleskade. Uansett om det dreier seg om en svært kraftig radioaktiv kilde eller små mengder radioaktive molekyler eller partikler er det avstanden mellom strålekilden og cellene som avgjør om det oppstår skade. Strålingsintensiteten fra en ytre kilde avtar raskt med avstanden mellom kilden og den bestrålte personen, på samme måte som det er stor forskjell på å legge hånden på en varm ovn og å stå noen meter fra. Hvis man får radioaktive isotoper inn i kroppen og de tas opp i blod og vev, blir avstanden mellom strålekilde og vevsceller tilnærmet null og strålingen fortsetter å påvirke cellene over lang tid. Grovt sett kan man derfor si at en ytre strålekilde er farlig først og fremst for de som er nært kilden, mens radioaktivt nedfall (som partikler, støv eller molekyler) vil være farlig for alle de som får det i seg, enten ved å ånde inn luft som inneholder slike produkter eller å svelge mat eller drikke som inneholder radioaktive isotoper.