Forside   Stråleskader  

Stråledoser og helsemessige konsekvenser

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Stråledoser mot hele kroppen kan grovt sett deles i:

  • Svært lave (5-10 μSv/t) og lave doserater (10-100 μSv/t) tilsvarer henholdsvis ca 15-30 og ca 30-300 ganger den naturlige bakgrunnsstråling. Påvirkning av slike doser over kortere tid (timer, få dager) gir ingen symptomer, og kan ikke påvises ved blod- eller andre prøver i ettertid. Bestråling med slike doserater kan fastslås ved hjelp av tekniske målinger (personlige dosimetre eller målinger av radioaktivitet på stedet). Sannsynlighet for fosterskade er liten, og for senere sykdomsutvikling minimal. Strålevernets øvre grense for stråleraten på en arbeidsplass hvor det er øket stråling, og hvor man oppholder seg 1700-2000 timer pr år (yrkeseksposisjon), er 7,5 μSv/t.
  • Middels høye (100 μSv/t -100 mSv/t) doserater tilsvarer ca 300-300 000 ganger naturlig bakgrunnsstråling i Norge pr time. Totaldosen avhenger av tiden, kroppen mottar like mye stråling i løpet av 1 time med den høyeste dosen som etter 1000 timer med den laveste dosen. Stråling opp til totaldose på 100 mSv gir ikke symptomer og kan ikke påvises i ettertid.
  • Høye doserater (100 – 1000 mSv/t ) gir vanligvis ikke akutt sykdom, men er forbundet med øket risiko for at sykdom kan oppstå senere. Totaldoser i størrelsesorden 100-1000 mSv gir vanligvis heller ingen symptomer, men totaldoser over 100 mSv kan gi påvirkning av visse sensitive kroppsceller, endringer kan påvises ved blod- eller andre prøver. Mulighet for fosterskade er til stede, for senere sykdom (først og fremst kreft) er den liten, men øker med stigende stråledose. Å utsettes for totaldoser over 100 mSv kan bare aksepteres når dette er nødvendig for redde liv eller avverge katastrofe, innsats i slike områder bør derfor gjøres på frivillig basis. Tidsfaktoren blir kritisk, er man eksponert for en doserate på 100 mSv/t i 15 minutter blir totaldosen 25 mSv (dvs. litt over total yrkesdose pr år), blir man eksponert i totalt 10 timer vil man få en totaldose på 1 Sv.
  • Svært høye doserater (fra 1000 mSv/t, dvs 1 Sv/t, og oppover) kan være forbundet med livsfare, totaldosen blir likevel bare 100 mSv hvis man utsettes for 1 Sv/t i 6 minutter. Totaldoser fra 1-2 Sv og oppover kan gi akutte sykdomstegn, oftest kvalme, brekninger, diarè og hodepine etterfulgt av organsvikt og ARS.

Sykdom og dødelighet som følge av akutte strålehendelser

Risikoberegninger for sykdom ved lave stråledoser

Det er ikke påvist noen sikker helserisiko for voksne ved lave til moderate stråledoser. I Norge regnes doser opp til 20 milliSievert (mSv) i løpet av et år som akseptable for personer som utsettes for en viss stråling i yrkessammenheng, i USA er tilsvarende grense 50 mSv.

Risiko for sykdom og død ved høye stråledoser

Mens dødelighet med moderne medisinsk behandling er lav ved doser på 1-2 Sv, er overlevelse lite sannsynlig ved doser over 7-8 Sv. Utvikling av sykdomstegn og gjentatte blodprøver, hvor man teller antallet av forskjellige hvite blodlegemer eller analyserer endringer i de enkelte blodlegemer, kan indikere om man har mottatt høye stråledoser.

Svært forenklet kan man si at total stråledose

  • Under 20 mSv regnes som relativt trygge (lavere grenser for barn og gravide).  
  • Mellom 20 og 100 mSv regnes som rimelig trygge, fare for senskader kan ikke helt utelukkes men sannsynlighet for at senskader oppstår er svært liten.
  • Over 100 mSv og opp til 1 Sv kan gi påviselige endringer av hvite blodceller, disse går oftest tilbake uten at det medfører sykdom. Fosterskader kan forekomme, det er en liten økning i risiko for senere kreftsykdom.
  • Over 1 Sv kan gi betydelig og alvorlig sykdom.
  • Over 10 Sv regnes som dødelige til tross for maksimal intensivmedisinsk innsats.