Årsaker til øket radioaktiv stråling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Det skilles mellom kjernefysiske katastrofer og stråleulykker.

En kjernefysisk katastrofe er karakterisert av følgende faktorer:

  1. Store deler av landet der ulykken skjer er involvert
  2. Ulykken får konsekvenser også for andre land
  3. Ulykken krever internasjonal innsats i tillegg til landets eget hjelpeapparat
  4. Ulykken fører til akutte stråleskader og langtidsvirkninger for et stort antall personer
  5. Radioaktivt utslipp fra katastrofen fører til betydelige konsekvenser for miljøet både nasjonalt og internasjonalt

I fredstid er det bare ulykken i Tsjernobyl i Ukraina i 1986 som har hatt et så stort omfang som her er skissert. Ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima i Japan i mars 2011 var også en alvorlig hendelse, men ser ut til å få langt mindre konsekvenser enn Tsernobyl-katastrofen. En viktig forskjell var mindre ekstrem varmeutvikling i Fukushima, noe som kan ha gitt mindre spredning av radioaktive spaltningsprodukter opp til høyere luftlag.

I krigstid har det vært to tilfeller av angrep med kjernefysiske våpen (Hiroshima og Nagasaki). Disse sprengningene over tett befolkete områder utløste enorme materielle skader og tap av menneskeliv gjennom en rekke forsjellig mekanismer (eksplosjon, trykkbølge, sammenrasing av bygninger, brannskader osv.), slik at de akutte strålingsskadene representerte bare en liten del av dødsårsakene.

Tiltak i tilfelle atomangrep vil være meget omfattende. Det er utarbeidet egne handlingsprogram for dette internasjonalt, for eksempel i regi av NATO. Tiltak i forbindelse med atomangrep er derfor ikke berørt i denne boken, selv om sprengning av en improvisert kjernefysisk bombe aldri kan utelukkes helt.  Mens atombombene over Hiroshima og Nagasaki eksploderte i ca 500 m høyde over bakken, vil en improvisert kjernefysisk bombe sannsynligvis detonere på bakkeplan eller inne i en bygning. Beregnede konsekvenser av slike detonasjoner er grundig beskrevet i dokumentet «Planning Guidance for Response to a Nuclear Detonation, second edition 2010».

I Norge er det ingen atomanlegg som kan tenkes å føre til en kjernefysisk katastrofe, mens det i flere av våre naboland finnes atomkraftverk der slike ulykker kan tenkes å forekomme.  

En stråleulykke eller - hendelse har et mer begrenset omfang.
Slike ulykker kan finne sted innen kjernefysisk industri, i reaktorer som brukes til vitenskapelige formål, i industri som benytter strålingskilder som kontroll av produksjonsprosessen, og ved strålekilder som blir brukt til diagnostikk og behandling i helsevesenet. De kan også være en følge av en forsettlig handling.

  • Ved slike ulykker er innsats fra det regionale hjelpeapparatet som regel tilstrekkelig, eventuelt med støtte fra nasjonale instanser.
  • Antallet skadede vil være begrenset, men det kan være behov for medisinsk ekspertise på nasjonalt plan.
  • Konsekvensene for folkehelsen vil vanligvis være små, men det vil ofte være et stort behov for informasjon og psykologisk støtte til befolkningen.
  • Forholdsvis små ulykker kan også ha betydelige økonomiske konsekvenser.      

I Norge har det bare forekommet en stråleulykke med dødelig utfall. ( P.Stavem et al. Tidsskr Nor Lægeforening 1983; 103:2240-2).

Forskjellige typer stråleulykker – etter lokalisasjon

  1. Ulykke i et kjernefysisk produksjonsanlegg, bestråling fra åpen kilde i anlegget, begrenset kjedereaksjon på grunn av feil i produksjonsprosessen, osv.
    I Norge finnes det ingen kjernefysiske produksjonsanlegg.
  2. Ulykke i en kjernefysisk reaktor, atomkraftverk eller lignende. I Norge finnes to atomrektorer for forskningsformål, en i Halden og en på Kjeller. Effekten i disse reaktorene er relativt liten og risikoen for at det skal komme en eksplosjon i disse installasjonene er minimal. Det kan imidlertid være en strålefare for personer som befinner seg inne i reaktorbygningene om det skulle skje et teknisk uhell eller om sikkerhetsinstruksen ikke følges. Ved direkte skade av reaktorene (naturkatastrofer, forsettlige sabotasjehandlinger eller ulykker), kan imidlertid nærområdet utsettes for økt stråling.
  3. Ulykke i forbindelse med industriell radiografi, i et blodbestrålingsanlegg eller i et industrianlegg som bruker strålekilder til kontroll av produksjonsprosessen. Som oftest involverer dette kapslete kilder (kilder som til vanlig oppbevares i en sikkerhetsbeholder) og som ved en feil ikke er ført tilbake til kapslet posisjon etter bruk. Kildene som brukes ved industriell radiografi og ved blodbestråling er relativt sterke og eksponering for disse kildene bare over et kort tidsrom (minutter) kan føre til stråleskade. Kilder som blir brukt i kontroll av produksjonsprosesser har som regel begrenset strålestyrke og kan gi stråleskader kun ved lang eksponeringstid.
  4. Ulykke med en radioaktiv kilde på avveier. Dette kan være gjenglemte kilder i for eksempel i nedlagte sykehus, kilder som er stjålet fra ved sivile eller militære anlegg uten tilstrekkelig sikring osv.
    Strålingshendelser i forbindelse med transport av radioaktive kilder, i det vesentligste på grunn av dårlig sikring av kildene under transporten.
  5. Ulykker i helsevesenet:
    - For høy dose gitt ved strålebehandling eller røntgenundersøkelse, enten på grunn av feilkalkulering av stråledosen eller på grunn av apparatfeil.
    - Ulykker på grunn av bruksfeil eller teknisk feil i radioaktive kilder innen diagnostikk, terapi og vitenskap
  6. Reaktorulykker i atomdrevne ubåter
    Det har i alt vært rapportert 11 slike ulykker, åtte i russiske fartøyer, tre i amerikanske fartøyer. Atomdrevene ubåter besøker av og til norske havner. Håkonsvern i Bergen er eneste godkjente anløpssted for slike båter.

Flere hendelser av de overnevnte typer har også skjedd i Norge (se Strålevernets hjemmeside).