Ekstern bestråling versus radioaktiv kontaminasjon

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 
  1. Ekstern bestråling skjer ved at en eller flere personer blir eksponert for penetrerende stråling fra en kilde som sender ut gammastråler, røntgenstråler eller nøytroner (betastråler over svært korte avstander). Pasienter som har vært utsatt for ekstern bestråling er i seg selv ingen strålekilde og representerer ingen strålefare for omgivelsene.
  2. Ved radioaktiv kontaminering menes forurensing av radioaktivt materiale på klær, hår og hud (ekstern kontaminering), og/eller forurensing med slikt materiale gjennom inhalasjon eller inntak per os (intern kontaminering). I slike tilfeller kan pasienten selv være en strålekilde, selv om strålingen utgjør liten fare for andre.  
  3. Det er i første rekke ekstern kontaminering som utgjør en strålefare for omgivelsene. Faren er imidlertid moderat, og må ikke hindre livreddende behandling. Kontaminering med radioaktivt materiale kan vanligvis lett påvises ved hjelp av geigerteller, nødetatene og medisinsk personale kan beskytte seg mot strålingsfaren ved å følge enkle prosedyrer. Disse pasientene skal bli tatt hånd om etter de samme retningslinjer som gjelder ved annen type kontaminering, for eksempel kjemisk kontaminering (se del V og VI). 
  4. Intern kontaminering utgjør til vanlig ingen strålefare for omgivelsene med mindre den inntatte radioaktive kilden er svært sterk. Utskilte avfallstoffer (urin, avføring, brekninger og luftveissekret) kan likevel inneholde så mye radioaktivitet at forsiktighet må utvises (kan måles med Geigerteller, se del II).Alvorlighetsgraden av en stråleskade er avhengig av stråleintensiteten, type av stråling, type stoff og om en person har vært utsatt for helkroppsbestråling, delkroppsbestråling, ekstern eller intern kontaminering samt bestrålingstid. Ekstern bestråling, ekstern og intern kontaminering kan foreligge hos samme person.

Figur 7 (III) (2) Skjematisk spedningssmønster,,,

Figur 7 (III) Skjematisk spredningsmønster for radioaktivt nedfall

Figur 7: Skjematisk spredningsmønster av radioaktivt materiale ved kjernekraftverk, sprengning av skitten bombe og detonasjon av improvisert kjernefysisk bombe.

Best mulig kartlegging av eksponeringssituasjonen, i første rekke av mottatt dose og type stråling, er viktig for å kunne estimere prognose og iverksette riktig behandling. Hvis pasienten er kontaminert internt med en kilde som produserer alfastråling (for eksempel plutonium, uran, americum eller polonium) og ikke kan flyttes for spesialundersøkelser, kan det være problematisk å kartlegge radioaktiviteten i kroppen ut fra eksterne målinger. Dosen kan da bestemmes på grunnlag av stråling målt i kroppsvesker og avføring.

 

Figur 8 (III) Radionukilder

Figur: Vanlige radionuklider, stråletype og antidot ved intern kontaminering.
Klikk på tabellen for å se en større versjon (PDF, 84 KB).