Opprettelse av sikkerhetssone

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Dette organiseres etter de samme prinsipper som gjelder for masseskader/katastrofer, men skal også ta hensyn til lokal strålefare.

Ved masseskade og stort evakueringsbehov kan optimal sikkerhetsstrategi måtte vike for hensynet til å gjennomføre evakuering av alvorlig skadede. Dette kan være spesielt vanskelig inntil målinger av radioaktivitet kan etableres. I slike situasjoner er det viktig å fokusere på at alt personell må oppholde seg så kort som mulig i nærheten av det antatte fokus for spredningen av radioaktivt materiale, og at sikkerheten både for pasienter og personale øker med kvadratet av avstanden fra en punktkilde (men ikke fra eksplosjonsstedet for en skitten bombe).

Den medisinsk ansvarlige på skadestedet har et spesielt ansvar for triage, ta stilling til behov for dekontaminering (se nedenfor) og kommunikasjon med medisinsk personell på nærmeste sykehus.

På skadestedet skal det opprettes en sikkerhetssone med kontrollposter for å begrense spredning av kontaminert materiale og regulere tilgangen til skadeområdet. Sikkerhetssonen skal strekke seg like utenfor den grensen der radioaktiviteten måles klart forhøyet i forhold til bakgrunnsnivået, i praksis over 0.1 mGy/time. Dette forutsetter at det foreligger mulighet for slik måling på skadested i løpet av få minutter etter nødetatenes ankomst. Ideelt sett skal den også hindre at kontaminerte personer forlater området uten at behovet for dekontaminering, nærmere undersøkelse eller medisinsk behandling er undersøkt av strålevern- og medisinsk kyndig redningspersonale.

Dekontaminering

Dekontaminering bør så langt mulig utføres på skadestedet for å hindre spredning av det radioaktive materialet. Man starter med å fjerne pasientens klær og sko, eventuelt langt hår. Klærne som vanligvis trekkes over hodet bør klippes/ skjæres opp og deretter tas av pasienten på en slik måte at minst mulig av det radioaktive materialet kommer i kontakt med hud eller nese-munn (fare for inhalasjon/svelging av radioaktivt materiale!). Fjerning av tørre klær vil redusere kontamineringen med 70- 80 %, mindre hvis klærne er våte. Klærne pakkes i plastsekker og oppbevares for senere ny sjekk av radioaktivitet.

Hos kontaminerte pasienter med livstruende skader utsettes videre dekontaminering, pasienten transporteres direkte til sykehus etter å ha blitt pakket inn i flere lag med laken for å hindre spredning av kontamineringen under transporten og ved ankomst til akuttmottak. 

Hos personer uten andre alvorlige skader inspiseres huden og monitoreres med måleinstrument. Ved øket radioaktivitet vaskes uskadd hud med såpevann. Hvis kontamineringen er homogen vaskes også sår med såpevann. Hvis sår ikke er kontaminerte forbindes de før dekontamineringen. Når radioaktiviteten på huden er redusert til et akseptabelt nivå pakkes pasienten inn i laken og tepper for transport til sykehus.

Dette organiseres etter de samme prinsipper som gjelder for masseskader/katastrofer, men skal også ta hensyn til lokal strålefare.

Ved masseskade og stort evakueringsbehov kan optimal sikkerhetsstrategi måtte vike for hensynet til å gjennomføre evakuering av alvorlig skadede. Dette kan være spesielt vanskelig inntil målinger av radioaktivitet kan etableres. I slike situasjoner er det viktig å fokusere på at alt personell må oppholde seg så kort som mulig i nærheten av det antatte fokus for spredningen av radioaktivt materiale, og at sikkerheten både for pasienter og personale øker med kvadratet av avstanden fra en punktkilde (men ikke fra eksplosjonsstedet for en skitten bombe).

Figur 9 (III): Farepanorama i forbindelse med helkroppsbestråling

Den medisinsk ansvarlige på skadestedet har et spesielt ansvar for triage, ta stilling til behov for dekontaminering (se nedenfor) og kommunikasjon med medisinsk personell på nærmeste sykehus.

På skadestedet skal det opprettes en sikkerhetssone med kontrollposter for å begrense spredning av kontaminert materiale og regulere tilgangen til skadeområdet. Sikkerhetssonen skal strekke seg like utenfor den grensen der radioaktiviteten måles klart forhøyet i forhold til bakgrunnsnivået, i praksis over 0.1 mGy/time. Dette forutsetter at det foreligger mulighet for slik måling på skadested i løpet av få minutter etter nødetatenes ankomst. Ideelt sett skal den også hindre at kontaminerte personer forlater området uten at behovet for dekontaminering, nærmere undersøkelse eller medisinsk behandling er undersøkt av strålevern- og medisinsk kyndig redningspersonale.

Dekontaminering     

Dekontaminering bør så langt mulig utføres på skadestedet for å hindre spredning av det radioaktive materialet. Man starter med å fjerne pasientens klær og sko, eventuelt langt hår. Klærne som vanligvis trekkes over hodet bør klippes/ skjæres opp og deretter tas av pasienten på en slik måte at minst mulig av det radioaktive materialet kommer i kontakt med hud eller nese-munn (fare for inhalasjon/svelging av radioaktivt materiale!). Fjerning av tørre klær vil redusere kontamineringen med 70- 80 %, mindre hvis klærne er våte. Klærne pakkes i plastsekker og oppbevares for senere ny sjekk av radioaktivitet.

Hos kontaminerte pasienter med livstruende skader utsettes videre dekontaminering, pasenten transporteres direkte til sykehus etter å ha blitt pakket inn i flere lag med laken for å hindre spredning av kontamineringen under transporten og ved ankomst til akuttmottak. 

Hos personer uten andre alvorlige skader inspiseres huden og monitoreres med måleinstrument. Ved øket radioaktivitet vaskes uskadd hud med såpevann. Hvis kontamineringen er homogen vaskes også sår med såpevann. Hvis sår ikke er kontaminerte forbindes de før dekontamineringen. Når radioaktiviteten på huden er redusert til et akseptabelt nivå pakkes pasienten inn i laken og tepper for transport til sykehus