Terrorhandlinger som involverer strålekilder

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Forgiftning med radioaktivt stoff: Til nå er kun én slik hendelse allment kjent, forgiftningen av den russiske statsborgeren Aleksander Litvinenko i London med polonium tilsatt i en kopp te. Imidlertid må vi i en tid der terrorfaren synes økende være forberedt på også andre typer forsettlige handlingen som involverer strålekilder.

Denne hendelsen med en dødelig utgang illustrerer de diagnostiske vanskene som kan oppstå ved intern kontaminering. Litvinenko hadde til å begynne med symptomer på alvorlig gastroenteritt, deretter på en septisk tilstand av usikker årsak. Han ble behandlet på et engelsk universitetssykehus, likevel ble årsaken funnet først etter at han hadde blitt kritisk syk.

Følgende scenarier som omfatter forsettlig bruk av radioaktive kilder kan tenkes:

  • Skjult utplassering av åpen radioaktiv kilde (Teknisk terminologi: Radiation Exposure Device (RED)).
  • Spredning av radioaktivt materiale ved sprengning av en konvensjonell bombe tilblandet radioaktivt stoff («Dirty Bomb») (Teknisk terminologi: Radiation Dispersion Device (RDD)).
  • Angrep eller sabotasje mot et kjernekraftverk
  • Sprengning av en stjålet eller «hjemmelaget» kjernefysisk bombe
  • Forgiftning med radioaktivt materiale (kfr. Litvinenkosaken)

Figur 6 (III) Forventet doserate i forhold til avstanden fra en punktkilde

Fig. Forventet doserate i forhold til avstanden fra en punktkilde.