Forside   Stråleskader   Stråletyper  

Kronisk og Akutt strålesyndrom (Acute Radiation Syndrome, ARS)

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Kronisk strålesyndrom

Kronisk strålesyndrom er en tilstand karakterisert av benmargssvikt og økt trettbarhet. Tilstanden er beskrevet hos en befolkningsgruppe i Ural i Russland der mange personer i en årrekke arbeidet i atomindustrien før tilstrekkelig beskyttelse av personalet mot stråling var etablert. I tillegg har en delt av befolkningen vært utsatt for økte strålemengder på grunn av utbredt radioaktiv forurensing.

Akutt strålesyndrom (Acute Radiation Syndrome, ARS)

Dette er en tilstand som kan utvikle seg hos en person som har vært utsatt for helkroppsbestråling (eller partiell bestråling mot en stor kroppsoverflate) med total  stråledose større enn 0,5 -1 Gray. Ved akutt strålesyndrom skilles mellom tre kliniske stadier:

 

  1. Prodromalperioden karakterisert først og fremst av kvalme, oppkast, hodepine og feber.
    Prodromalsymptomene skyldes sannsynligvis aktivering av det autonome nervesystemet.
    Symptomene kan opptre fra noen minutter til 12-24 timer etter strålehendelsen. Varigheten kan være fra noen minutter til 2-3 dager.
    NB! Ut fra prodromalsymptomene kan man hos mange få de første holdepunkter for hvor stor strålemengde en pasient har vært utsatt for
    . Man kan imidlertid få stråledoser som gir alvorlig sykdom også uten å få klare prodromalsymptomer.
  2. Latensperiode (symptomfri) periode
    Perioden preges av ingen eller svært moderate symptomer. Den er kortere jo større den mottatte stråledose har vært, og kan være helt fraværende ved store stråleskader (dvs prodromalsymptomer går direkte over i klinisk organsviktfase).
  3. Klinisk organsviktfase
    1. Benmargen er det organet som er mest følsom for stråling. Affeksjon av benmargen med påfølgende perifer leukopeni og trombocytopeni kan vise seg ved stråledose fra 0,5-1,0 Gray og oppover.
    2. Hvis mottatt stråledose har vært over ca. 4- 5 Gray vil det i tillegg komme manifestasjoner fra andre organer, i første rekke fra mage-tarm traktus og hud. Disse komplikasjonene vil som regel opptre noe senere enn benmargsymptomene.
    3. Ved svært høye stråledoser kan det også komme symptomer fra sentralnervesystemet, det kardiovaskulære systemet, lungene og fra andre organer.

      For detaljer se diagnose og behandling.

Akutt strålesyndrom er derfor ofte en meget komplisert klinisk tilstand med affeksjon av flere organsystemer samtidig. På bakgrunn av 1) symptomer, 2) tidspunktene når de først opptrådte i forhold til strålehendelsen, 3) deres styrke og varighet og 4) endringer i hvite blodlegemer de første dagene kan man få holdepunkter for prognosen tidlig i sykdomsforløpet.

Figur 5 (III) Skjematisk tidsakse for akutt strålesyndrom

Fig. Skjematisk tidsakse for akutt strålesyndrom.