Forside   Stråleskader   Stråletyper  

Kjernefysiske kjedereaksjoner

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Ved kjernefysiske reaksjoner kan atomkjerner, vanligvis uran eller plutonium, spaltes (fisjon). Reaksjonen produserer energi (som varme) og sender ut nøytroner. Produktet av spaltingen er nye grunnstoffer med lavere atomnummer, de isotopene som dannes ved en slik reaksjon er også radioaktive og sender ut alfa, beta og/eller gammastråler.

Ved høyt innhold (høy anrikning) av de mest radioaktive isotopene av uran eller plutonium («weapons grade», brukes til bomber/stridshoder) kan reaksjonene skje som ukontrollert kjedereaksjon i løpet av brøkdeler av sekund. Dette gir en voldsom eksplosjon («atombombe») samtidig som de radioaktive spaltningsproduktene spres til luften og etter hvert faller ned som radioaktivt støv eller partikler (radioaktivt nedfall).

Ved langt lavere anrikning, som er vanlig i kjernekraftverk, skjer reaksjonene mye langsommere og reaksjonen går ikke så fort at det radioaktive stoffet vil eksplodere. Varmeutviklingen brukes til å skape damp for strømproduksjon, og hastigheten av fisjonsreaksjonen kan kontrolleres. Ved svikt av kontrollsystemene kan spaltningsprosessen aksellerere, varmeutviklingen kan da bli så sterk at reaktoren eventuelt smelter og bygningen som omgir den skades. En ukontrollert kjedereaksjon kan føre til at det dannes hydrogengass, som når den blandes med oksygen blir svært eksplosiv, eksplosjoner kan da ødelegge beskyttelsesveggene. De radioaktive spaltningsproduktene kan da slynges opp med varmluften og gi radioaktivt nedfall. Inntil spaltningsproduktene faller ned kan de finnes i luften i så høye konsentrasjoner at man kan få i seg vesentlige mengder radioaktivt materiale med innåndingsluften.

Radioaktive isotoper kan også spres på andre måter enn ved en kjernefysisk reaksjon, f. eks. ved brann eller eksplosjoner hvor radioaktivt materiale som finnes på stedet eller i/rundt en bombe (skitten bombe) spres til omgivelsene. Spredningen av radioaktivt materiale er da langt mindre omfattende.