Forside   Stråleskader   Stråletyper  

Kliniske effekter av stråling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Ioniserende stråling er farligere for barn og gravide enn hos voksne generelt. Grovt sett kan man dele helsemessige konsekvenser av øket ioniserende stråling mot hele kroppen inn i tre hovedgrupper (se også senere for detaljer mht stråledoser og helsemessige konsekvenser):

  • Svært høye stråledoser kan gi akutte sykdomstegn i løpet av minutter til få timer, oftest kvalme, brekninger, diarè og hodepine. Etter noen uker kan det oppstå Akutt stråleskade syndrom (ARS - Acute Radiation Syndrome) hvor en eller flere organer svikter og kan gi livstruende sykdom. Ved høyere doser (3-4 Sv og oppover) oppstår organskade tidligere, ved dødelige stråledoser kan organskade oppstå i løpet av timer.
  • Middels høye stråledoser gir ingen akutte symptomer, men man kan se forbigående endringer i visse cellers funksjon uten at dette trenger å føre til sykdom. Risiko for fosterskade eller senere utvikling av kreft er imidlertid statistisk øket.
  • Lave stråledoser gir ingen akutte symptomer, man kan heller ikke se endringer i cellefunksjon. Risiko for fosterskade er minimal, og for senere utvikling av kreft svært liten.

Se også: Stråledoser og helsemessige konsekvenser

Man skiller mellom stokastisk (dvs. en sannsynlighetsberegnet) effekt og deterministisk (dvs. direkte årsak-og-virknings) effekt av ioniserende stråling.

Med begrepet stokastisk effekt menes at eksposisjon for strålingen kan medføre økt risiko for fosterskade eller å utvikle sykdom (oftest kreftsykdom) på lang sikt. En slik sammenheng, dvs. økt sannsynlighet for at noen i en gruppe vil bli syke, er påvist både i grupper som har vært utsatt for en høy strålemengde, som for eksempel overlevende etter atomeksplosjonene i Hiroshima og Nagasaki, og hos personer som lever i områder med høy bakgrunnsstråling. Man har pr i dag imidlertid ingen mulighet til å forutse hvem som kommer til å bli syke, eller til å avgjøre om en gitt sykdom er forårsaket av tidligere stråling.

Med begrepet deterministisk effekt menes de umiddelbare skadevirkninger som oppstår hos de fleste personer som har blitt eksponert for en stråledose over et visst nivå.

Det skilles videre mellom lokale stråleskader og generelle stråleskader.

Lokal stråleskade er en tilstand som er forårsaket av en stor stråledose rettet mot et begrenset område på kroppen. Det vil da gradvis utvikles skader av hud og underliggende vevsstruktur. Tilstanden har et svingende men progressivt forløp og kan føre til dype, ofte invalidiserende nekroser. Prinsippet utnyttes også i behandling av kreft, hvor man ved å bestråle en svulst fra mange forskjellige vinkler kan gi svulsten en lokal stråleskade mens omkringliggende vev og hud utsettes for langt mindre stråling.

Generelle stråleskader grupperes i kronisk strålesyndrom og akutt strålesyndrom.