Forside   Stråleskader   Stråletyper  

Måling av radioaktivitet, doserater og doseberegning

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Bakgrunnstråling og grenser for yrkesmessig eksponering angis vanligvis som totaldose pr. år, stråling ved undersøkelse og behandling angis som totaldose i forbindelse med prosedyren.  De bærbare måleinstrumenter som er mest utbredt og enklest å bruke er forskjellige typer Geigertellere. Den vanligste typen i Norge, «Automess», måler på en enkel måte strålingen fra materiale som avgir gammastråler som dose pr time, dvs doseraten Gy/time. Den kan også måle alfa- og betastråling (angis som tellinger pr. sekund, se beskrivelse sist i del II) ved hjelp av en ekstra føler (probe). Dette er imidlertid teknisk mer krevende. Alle typer målinger blir villedende og fører lett til feiltolkninger hvis føleren blir forurenset med radioaktivt materiale.

  • Total mottatt dose er doseraten multiplisert med antall timer eller fraksjon av time. Å oppholde seg 2 timer i et område hvor doseraten er 500 mGy/time gir en radioaktiv totalbelastning på (500 mGy x 2), dvs. 1000 mGy (1 Gy), mens opphold i 10 min gir en belastning på (500 mGy x 10/60), dvs ca 83 mGy. Se også figur under.

Punktkilder og diffus spredning

En radioaktiv kilde hvor det strålefarlige materialet finnes som et fast stoff eller som pulver/partikler/væske i en beholder er en «punktkilde», dvs. all radioaktivitet stråler ut fra ett begrenset sted. Det er da relativt enkelt å gjøre målinger av radioaktivitet og beregne sannsynlig stråledose.

Ved diffus spredning av radioaktive isotoper blir områder forurenset (kontaminert) med radioaktivt materiale, som igjen kan inhaleres og/eller feste seg på klær eller kroppsoverflate hos mennesker og dyr. Radioaktivt materiale som legger seg på bakken vil sive ned i jorden og tas opp av planter. Den opprinnelige spredningen bestemmes av bl.a. varmeutvikling (eventuelt eksplosiv kraft), vær- og vindforhold, men radioaktivt stoff kan også spres videre med vann, mennesker, kjøretøyer, matvarer og lignende. Man er derfor avhengig av målinger innen mange geografiske områder for å avgjøre hvor farlig strålingen er, eventuelt må det gjennomføres dekontamineringsprosedyrer for å hindre slik spredning.

Figur 4 (III) Stråling, avstand og tid

Fig. Stråling, avstand og tid. Mens avstanden mellom person og punktkilde er lett å definere, er effekten av avstanden fra et forurenset område vanskeligere å beregne.