Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 6. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2790
  • ISBN - 978-82-8081-541-5
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 20.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
  • Man bør vurdere neoadjuvant kjemoterapi før reseksjon av primærtumor og metastaser, etterfulgt av adjuvant kjemoterapi, totalt 6 mnd behandling.
  • Etter neoadjuvant kjemoterapi med respons eller stabil sykdom bør pasienten vurderes for reseksjon. Man bør starte med den kirurgien som har lavest risiko for komplikasjoner for å sikre at pasienten har størst mulighet til å gjennomføre mest mulig av behandlingen.
D
  • Synkrone reseksjoner kan vurderes ved primærtumor i kolon og liten sykdomsutbredelse i lever.
  • Endetarmskreft bør vurderes for preoperativ strålebehandling etter vanlige retningslinjer, kort strålebehandling 5 Gy x 5 foretrekkes hvis mulig.
  • Hos pasienter med endetarmskreft som har gjennomført neoadjuvant behandling og har resektabel primærtumor og metastaser, bør det vurderes å gjennomføre lever-resekjonen først (minste inngrep), deretter reseksjon av primærtumor.
D
 

På diagnosetidspunktet for primær kreft i tykktarm/endetarm har ca. 20 % levermetastaser. Pasienter med ikke-stenoserende primærtumor og synkrone levermetastaser bør vurderes i multidisiplinært team før det iverksettes behandling.

Ved symptomer fra primærtumor kan det være aktuelt at primærtumor behandles først og deretter metastasene. Som regel starter man imidlertid med neoadjuvant kjemoterapi, ofte 4–6 kurer før kirurgi fordi det anses viktigst å få kontroll over levermetastasene. Pasienter som oppnår respons vil ofte ha effekt både på levermetastasene og primærtumor i tarm. Pasienter med progresjon på kjemoterapi har ofte så dårlig prognose at kirurgisk behandling av levermetastaser ikke blir aktuelt.

Etter neoadjuvant kjemoterapi vil inngrepets omfang avgjøre om det kan utføres som synkron operasjon. Ved kreft i endetarmen og synkrone levermetastaser er retningslinjene for strålebehandling de samme som ved endetarmskreft alene. Fraksjonering med 5 Gy x 5 bør foretrekkes, dersom det ikke er nødvendig med kjemoradioterapi til 50 Gy for «down-staging» av primærtumor. Det kan være aktuelt med operasjon av levermetastaser i tidsvinduet mellom avsluttet strålebehandling og endetarmskirurgi.

Etter reseksjon av metastaser og primærtumor bør en gi adjuvant kjemoterapi, slik at det totalt blir 6 mnd med kjemoterapi.

Synkrone operasjoner

Dette er nå mulig hos enkelte pasienter. Hos pasienter hvor det planlegges en begrenset leverreseksjon, kan samtidig operasjon av primærtumor i tykktarm vurderes. Økende bruk av laparoskopisk teknikk både for tykktarmskreft og for kilereseksjon i lever gjør at synkron operasjon bør vurderes. Synkron reseksjon er vanligvis ikke aktuelt ved primær endetarmskreft, fordi det operative traumet vurderes som stort og samlet komplikasjonsrate blir for høy.

Leveroperasjon først

Hos pasienter med endetarmskreft som har gjennomført neoadjuvant behandling og har resektabel primærtumor og metastaser, bør det vurderes å gjennomføre leverresekjonen først (inngrep med lavest komplikasjonsrisiko), deretter reseksjon av primærtumor (454) (evidensgrad D).

Kontroll etter leverreseksjoner

Det anbefales kontroll med CT lever og lunger og måling av CEA hver 6. måned  i 5 år. Kontrollene bør samordnes med oppfølging av primærtumor.