Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, 12. januar 2021
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 8. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2971
  • ISBN - 978-82-8081-633-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 12.01.2021
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 20.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
  • Ved svikt på irinotekanholdig regime i 1. linje, bør oksaliplatinholdig regime vurderes i 2. linje. 
A
  • Ved svikt på oksaliplatinholdig regime i 1. linjes bør irinotekanholdig regime vurderes i 2. linje. Et alternativ kan være irinotecan alene.
A
  • Har man valgt å gi 1. linjes behandling med monoterapi 5-FU/kalsiumfolinat/kapecitabin, kan kombinasjonskjemoterapi være aktuelt å gi som 2. linjes behandling hvis pasienten er i god allmenntilstand (ECOG 0–1).
B
  • Ved påvist MSI bør immunterapi gis, enten i klinisk studie, eller med nivolumab eller pembrolizumab monoterapi.
B
  • Dersom EGFR hemmer er gitt i første linje kan bevacizumab i andre linje vurderes.
B
 

 2. linje behandling

Generelt anbefales at man ved progresjon på irinotekanholdig kombinasjonsbehandling kan skifte til oksaliplatinholdig kombinasjonsbehandling, og vice versa. Ved progresjon på monoterapi med 5-FU eller kapecitabin kan kombinasjonsbehandling vurderes i 2. linje.

2. linje behandling gir en stabilisering av sykdommen hos 60 % av pasientene, median tid til progresjon 4–5 måneder og median overlevelse 10 måneder (585). Dårlig allmenntilstand er hovedårsak til at pasientene ikke starter andrelinjes behandling, og denne gruppen har meget kort forventet levetid.

Effekten av bevacizumab i 2. linje i kombinasjon med oksaliplatinbasert regime gir økt median overlevelse på 2,1 mnd(586). Bruk av EGFR-hemmer som 2. linjes behandling etter initial kombinasjonskjemoterapi har gitt svært liten økt progresjonsfri overlevelse og ingen økning i totaloverlevelse (587;588).

Bruk av bevacizumab i 2. linje etter progresjon på 1. linje ga en signifikant, men kun liten økning på 1.4 mnd i median overlevelse og dette anbefales derfor ikke 

Pasienter med MSI metastatisk tykk- og endetarmskreft bør vuderes for inklusjon i klinisk studie med PD-1 hemmer og evt. CTLA-4-hemmer. Monoterapi med PD-1 hemmer har vist svært god effekt og anbefales (535;538-540). Dette er godkjent av FDA i USA, men ikke godkjent ennå i Europa. NGICG har fått innvilget godkjenning for behandling med PD-1 hemmer monoterapi etter progresjon på kjemoterapi som gruppeunntak i Norge, forutsatt at pasientene registreres i egen registerstudie ved Kreftregisteret.  En ikke-randomisert studie har vist god effekt av kombinasjonen nivolumab og ipilimumab (539). 

Ved BRAF mutert tumor og progresjon på kjemoterapi, er det dokumentert responsrate på 26% vs. 2% og forlenget overlevelse (9,0 mnd vs. 5,4 mnd) med behandling med BRAF-hemmeren encorafenib, MEK-hemmeren  binimtinib, og EGFR-hemmeren cetuximab, sammenlignet med irinotecan og cetuximab (534). Subgruppeanalyser tyder på lik effekt av dublett uten MEK-hemmer. Behandling med BRAF/MEK/EGFR-hemmer anbefales, men er foreløpig ikke godkjent av Legemiddelverket eller Beslutningsforum.