Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 6. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2790
  • ISBN - 978-82-8081-541-5
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 20.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
  • Kontrollene gjennomføres hos pasientens fastlege, men den første kontrollen etter operasjon skal foretas av kirurg. Pasienter med endetarmskreft, som er operert med lav fremre reseksjon, kontrolleres hos kirurg. 
D
  • Det anbefales kontroll etter operasjon for lever- og/eller lungemetastaser med CT lever og lunger og måling av CEA hver 4. mnd i ett år og deretter halvårlig i til sammen 5 år.
 

Kontrollene gjennomføres hos pasientens fastlege, men den første kontrollen etter operasjon skal foretas av kirurg. Pasienter med endetarmskreft som er operert med lav fremre reseksjon, kontrolleres hos kirurg (evidensgrad D). For kontrollskjema, se Skjema for pasientoppfølging av tykktarmskreft.

Se Arvelig tykk- og endetarmskreft for oppfølging av pasienter med arvelige tilstander.

Ved kontroller vektlegges anamnese (endrede avføringsvaner, rektalblødning, sykdomsfølelse, mage/bekkensmerter, hoste) og målrettet klinisk undersøkelse.

Komplett koloskopi skal gjøres preoperativt eller innen 3 måneder postoperativt.

Det anbefales å utlevere et skjema med kontrollopplegget til pasienten slik at han/hun kan følge med selv. Ved mistanke om tilbakefall henvises pasienten til spesialist, vanligvis kirurg. Det skal gjøres en fullstendig utredning som må innbefatte tykktarmsundersøkelse, CT-undersøkelse av lever, thorax og abdomen/bekken, eller andre undersøkelser ut i fra indikasjon (for eksempel MR, PET-CT). Rutinemessig laparotomi/-skopi er ikke indisert dersom residiv/metastaser ikke kan påvises.

CEA-måling: Den aktuelle CEA-verdien sammenlignes med postoperativ verdi. En stigning med faktor 3 eller mer, også innenfor referanseområde, gir mistanke om residiv eller metastaser, og utredning bør vurderes. Det er ønskelig at pasienter med endetarmskreft som har fått strålebehandling, kontrolleres med hensyn til eventuelle senvirkninger av behandlingen (LARS – Low anterior resection syndrome (589;590)). Om lag halvparten av disse pasientene har inkontinens og/eller tømmingsforstyrrelser.

Kontroll etter operasjon for lever- og/eller lungemetastaser

 Det anbefales kontroll med CT lever og lunger og måling av CEA hver 6. måned i 5 år. Kontrollene bør samordnes med oppfølging av primærtumor.

Anbefalt kontrollskjema for tykktarmskreft (evidensgrad D)

Tabell 1. Anbefalt kontrollopplegg for pasienter behandlet med kurativ intensjon for tykktarmskreft, der kurativ reseksjon av residiv/metastaser kan bli aktuelt.

Måneder postop.

1

6

12

18

24

30

36

48

60

CEA

CT-lever*/
CT-abdomen**

 

2

 

 

 

 

 

 

UL-lever med kontrast (CEUS) 2

 

 

 

Lavdose CT-thorax

 

 

 

 

Tykktarmsundersøkelse 3

 

 

 

 

 

 

 

 

1 Kontroll 1 måned etter operasjon skal foretas av kirurg. Den tar sikte på å dokumentere behandlingsresultatet klinisk og histopatologisk, og å initiere evt. adjuvant onkologisk behandling. Denne kontrollen skal ha funnet sted innen 4 uker for å sikre nok tid til å starte eventuell adjuvant behandling. CEA skal ha normalisert seg dersom den var preoperativt forhøyet.

2 Bildediagnostikk etter 6 måneder skal danne utgangspunkt for videre bildemessig oppfølging. Hovedanbefalingen er ultralydundersøkelse med kontrast (CEUS) av lever med standardisert dokumentasjon. Dersom det foreligger uttalt steatose eller cirrhose-forandringer i leveren, anbefales ikke ultralydundersøkelse, men CT for kontroll av leveren. For røntgenavdelinger som ikke utfører CEUS, er CT alternativet. CT lever* betyr opptak i portovenøs fase ved kontroller 12–18–24–30–36–48–60 som alternativ til CEUS

CT abdomen bekken** betyr CT lever i arteriell fase og CT abdomen bekken i portovenøs fase ved 6 måneder kontroll.

Koloskopi eller CT-kolografi

Anbefalt kontrollskjema for endetarmskreft (evidensgrad D)

Tabell 2. Anbefalt kontrollopplegg for pasienter behandlet med kurativ intensjon for endetarmskreft, der kurativ reseksjon av residiv/metastaser kan bli aktuelt.

Måneder postop.

1 1

6

12

18

24

30

36

48

60

CEA

CT-lever* / CT-abdomen bekken** 2

 

 

 

 

 

 

 

UL-lever med kontrast (CEUS) 2

 

 

 

Lavdose CT-thorax

 

 

 

 

Tykktarmsundersøkelse 4

 

 

 

 

 

 

 

 

Undersøkelse av rektum/perineum og vurdering av plager relatert til funksjon 3,5

 

Ved senkontrollene må legen være oppmerksom på senfølger etter radiokjemoterapi.

1 Kontroll 1 måned etter operasjon skal foretas av kirurg. Den sikter på å dokumentere behandlingsresultatet klinisk og histopatologisk. Denne kontrollen skal ha funnet sted innen 4 uker for å sikre nok tid til å starte eventuell adjuvant behandling ved affeksjon av sirkumferent reseksjonsmargin. CEA skal ha normalisert seg dersom den var preoperativt forhøyet.

2 Bildediagnostikk etter 6 måneder skal danne utgangspunkt for videre billedmessig oppfølging. Hovedanbefalingen er ultralydundersøkelse med kontrast (CEUS) av lever med standardisert dokumentasjon. Dersom det foreligger uttalt steatose eller cirrhose-forandringer i leveren, anbefales ikke ultralydundersøkelse, men CT for kontroll av leveren. For røntgenavdelinger som ikke utfører CEUS, er CT alternativet. CT lever* betyr opptak i portovenøs fase ved kontroller 12–18–24–30–36–48–60 som alternativ til CEUS.

CT abdomen bekken** betyr CT lever i arteriell fase og CT abdomen bekken i portovenøs fase ved 6 måneder kontroll.

3 Rektoskopi ved lav fremre reseksjon, palpasjon av perineum ved rektumamputasjon eller Hartmann. Mistenkelige funn bør utredes med biopsi, endorektal ultralyd, MR.

4 Koloskopi eller CT-kolografi

5 Ved klinisk kontroll skal funksjonsforstyrrelser av bekkenorganer vurderes – inkontinens, tømningsforstyrrelser, vannlatingsforstyrrelser, seksualfunksjon og eventuelt tiltak vurderes.