Forside  6 Diagnostikk og utredning  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 6. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2790
  • ISBN - 978-82-8081-541-5
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 20.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
  • Koloskopi med biopsi er primær metode for diagnostikk av tykktarmskreft.
  • Ved ufullstendig koloskopi er CT-kolografi indisert som komplementær metode.
A
  • CT-thorax, abdomen og bekken er basis for vurdering av TNM-status.
D
 

Primærdiagnostikk

Koloskopi er primær metode for utredning av mulig tykktarmskreft. Diagnosen stilles ved biopsi. For opptil 10 % av pasientene vil koloskopi være ufullstendig på grunn av dårlig tømning, smertefull prosedyre, obstruksjon av lumen eller vanskelig instrumentering (124).

Bildediagnostiske metoder har fått økende betydning både for primærdiagnostikk og preoperativ kartlegging av erkjent kreft (125-127). CT-kolografi har erstattet røntgen av kolon (128), og er nå blitt etablert som en likeverdig metode som koloskopi for deteksjon av lesjoner ≥ 10mm (129-131). For små polypper (6–9mm) faller treffsikkerheten, og koloskopi er foreløpig bedre enn CT-kolografi (132). For å sikre høy kvalitet på CT-kolografi er det viktig å etablere nasjonale kurs og standarder (133).

CT-kolografi er ikke bedre tolerert av pasienter sammenlignet med koloskopi (134), og pasienter med alarmsymptomer bør primært undersøkes med koloskopi. Hvis tumor påvises ved CT-kolografi, bør koloskopi med biopsi utføres samme dag på samme tarmtømning. Ved ufullstendig koloskopi, vil CT-kolografi kunne kartlegge proksimale tykktarm. Dette bør tilstrebes utført på samme tarmtømning (135).

Mellom 15- 30 % av pasienter med tykk- og endetarmskreft debuterer med akutte obstruktive symptomer, perforasjon eller blødning (136). CT abdomen med intravenøs kontrast spiller i denne situasjonen en viktig rolle for å bestemme videre valg av behandling.

Røntgen colon med enkelt-/dobbeltkontrast har ikke lenger noen plass i utredningen av tykk- og endetarmskreft.

Preoperativ utredning

Ved mistanke om kreft i tykktarm vil preoperativ utredning med CTthorax abdomen og bekken kartlegge TNM status og relevant karanatomi. CT angiografi anbefales inkludert for å kartlegge relevant karanatomi, hvilket er viktig i kirurgenes forberedelse til eventuell laparaskopisk kirurgi CT-kolografi kan inkluderes for å få et detaljert kart over tumor i tykktarm, med eventuell relasjon til synkron tumor og signifikante polypper før valg av strategi ved laparoskopisk reseksjon (137).

Lokal stadieinndeling (T-status)

T-status er en viktig prognostisk faktor (138). CT kan differensiere mellom T1/T2 og T3/T4 svulster, noe som vil kunne få stor betydning hvis neoadjuvant behandling blir etablert praksis (139).

Lokoregionale lymfeknuter (N-status)

Den radiologiske vurderingen av lymfeknuter er fortsatt vanskelig. Bruk av størrelseskriterier har vist seg å være usikker (140), men kan, sammen med antall locoregionale lymfeknuter og evt. uregelmessig kontur, være tegn på lymfeknutemetastaser.

Kartlegging av metastaser (M-status)

CT har vist stor nøyaktighet for påvising av metastaser (141), der spedning til lever og lunger utgjør de vanligste lokalisasjoner. Spredning til lymfeknuter utenfor reseksjonsområdet, til peritoneum og oment, andre solide organer i abdomen og skjelett inngår i kartleggingen.

Lever: En uavklart leverlesjon vil kunne karakteriseres nærmere med kontrastforsterket ultralyd med iv kontrast hvis de akustiske forholdene er gode. En fordel med ultralydskontrast er at den også kan gis også til pasienter med nyresvikt (142).

Når det forekommer flere uavklarte leverlesjoner, og lesjonene i tillegg er små, er karakteristikk og deteksjon med MR med diffusjon og leverspesifikt kontrastmiddel å foretrekke (143). Ved preoperativ planlegging før metastasekirurgi, vil MR være en robust metode for deteksjon av metastaser <1 cm, også ved steatose, som forekommer i stor grad etter kjemoterapi (144).

Lunger: Lungemetastaser kan detekteres med høy sensitivitet med CT Thorax. Selv om spesifisiteten kan være lav (20–74 %), vil en basisundersøkelse være et meget godt grunnlag for videre oppfølging (145).