Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, 12. januar 2021
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 8. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2971
  • ISBN - 978-82-8081-633-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 12.01.2021
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 20.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Utvikling av dysplasi og karsinom kan være en komplikasjon til inflammatorisk tarmsykdom (IBD), med forekomst av CRC ved ulcerøs kolitt (UC) på 2 % etter 10 år, 8 % etter 20 år og hele 18 % etter 30 år (73). Nye populasjonsbaserte studier viser imidlertid lavere forekomst (74-79), men det synes klart at pasienter med UC  har en økt forekomst av CRC i forhold til normalbefolkningen. . Risiko for CRC er relatert til  lang sykdomsvarighet, utbredt sykdom, tidlig debut, høy intensitet av inflammasjon, forekomst av spontan CRC i slekt og samtidig forekomst av primær skleroserende kolangitt (PSC) (80).Crohns sykdom i tykktarm disponerer også for CRC, muligens på lik linje med UC (74;81). Median alder ved diagnosen av CRC-IBD i Norge er 44 år (82) . Besøk hos sykehusspesialist 1-2 ganger per år har vært assosiert med redusert risiko for CRC-IBD (83). 

Det mangler randomiserte studier for å anbefale endoskopisk overvåking av IBD-pasienter generelt, men en lang rekke caseserier indikerer en positiv effekt og to større caseserier har vist bedre overlevelse hos endoskopisk kontrollerte pasienter på grunn av tidlig oppdagelse av CRC. Den tredje European evidence-based consencus on diagnosis and managment of ulcerative colitis (80), anbefaler systematisk endoskopisk overvåking av alle, bortsett fra de med sykdomsaktivitet kun lokalisert til rektum. Det synes natulig at en i Norge inntil bedre dokumentasjon evt. foreligger forholder seg til disse anbefalingene.

Foci med dysplasi ved UC er ofte vanskelig å erkjenne endoskopisk fordi lesjonene oftest er flate. I tillegg kan tarmslimhinnen være forandret pga. kronisk inflammasjon. Det er derfor viktig å bruke endoskop med høyoppløselige bilder ved disse undersøkelsene og, om mulig, tilstrebe å undersøke ved inaktiv sykdom. Tradisjonelt har IBD-pasienter med venstresidig kolitt og totalkolitt blitt fulgt med koloskopi og ikke-målrettede kvadrantbiopsier for hver 10. cm av kolon.Ved en slik tilnærming vil dysplasi kun påvises i om lag 1 av 1000 biopsier (84). I 2015 ble den såkalte SCENIC consensus statement (Surveillance for Colorectal Endoscopic Neoplasia Detection and Management in Inflammatory Bowel Disease Patients) publisert (84). Ved bruk av kromoendoskopi (farging av slimhinnen) dobles sannsynligheten for å se dysplastiske lesjoner (absolutt risikoøkning 6 %), og ekspertgruppen anbefalte derfor at koloskopikontroller utføres som kromoendoskopi med målrettede biopsier. Man anslår at ca. 10 % av dysplastiske IBD-lesjoner er "usynlige" ved kromendoskopi og kun kan oppdages ved ikke-målrettede biopsier. Ekspertgruppen kIarte ikke å oppnå enighet om det skulle utføres ikke-målrettede biopsier i tillegg til målrettede biopsier ved kromendoskopi, men konklusjonen er at endoskopisk overvåking, hvis mulig, bør utføres med kromoendoskopi (85).

 

I tråd med de europeiske anbefalingene bør screeningkoloskopi tilbys åtte år etter symptomdebut hos alle pasienter for å revurdere sykdomsutbredelse og utelukke dysplasi.  Høyrisikopasienter (primær skleroserende kolangitt, strikturer eller påvist dysplasi i løpet av de siste fem årene,  eller totalkolitt med stor sykdomsaktivitet) bør følges med årlig koloskopi. Pasienter med moderat risiko (totalkolitt med moderat eller liten aktivitet, postinflammatoriske polypper eller familiehistorie med CRC) bør følges med koloskopi hvert 2. til 3. år. Pasienter uten høy eller moderat risiko anbefales fulgt med koloskopi hvert 5. år. Det er viktig at pasienten revurderes med henblikk på høy, moderat eller lav risiko i forbindelse med hver coloskopi, slik at kontrollintervallet eventuelt endres (80).

 

Morfologisk inndeles dysplastiske IBD-lesjoner i polypoide (Paris klasse I) eller ikke-polypoide (Paris klasse II). I tillegg beskrives hvorvidt lesjonen er skarpt avgrenset mot omgivende flat slimhinne (kriterium for endoskopisk resektabilitet). Å ta rikelig med biopsier rundt lesjonen er derfor nødvendig for å avdekke dysplasi i tilstøtende flat slimhinne. Det er uklart om de to undertypene har forskjellig malignitetspotensiale. I en metaanalyse av 10 studier der 376 pasienter fikk fjernet polypoide lesjoner og ble fulgt i 54 måneder med kontrollkoloskopier, var den årlige CRC-risikoen 0,5 % (86). Histopatologisk inndeles dysplasi ved IBD i høygradig og lavgradig. I tillegg kan en bruke betegnelsen uviss dysplasi («indefinite for dysplasia»), eks. ved mye inflammasjon kan det være vanskelig å skille regenerative forandringer fra premalign dysplasi. Den gamle betegnelsen DALM («dysplasia-associated lesions or mass») er ikke lenger i bruk. Dysplasidiagnosen bør bekreftes av to patologer.

Kromoendoskopi utføres med fargestoff (indigocarmin eller metylenblått) tilsatt saltvann eller vanlig vann. Én ampulle (5ml) indigocarmin (8 mg/ml) eller én ampulle (10ml) metylenblått (5 mg/ml) tilsatt 100 ml vann (hhv. 0,04 % eller 0,05 %)  er som regel tilstrekkelig for en orienterende farging av tarmsegmentene. For detaljert inspeksjon av suspekte lesjoner i slimhinnen anbefales det høyere konsentrasjon (tre ampuller indigocarmin eller metylenblått/100ml vann). Fargeløsningen appliseres på slimhinnen med spraykateter eller direkte tilsatt spylevæsken. Det er helt nødvendig med en komplett rengjort tarm for å få til en vellykket kromendoskopi.