Forside  

13. AIDS-relatert lymfom (ARL) - behandling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2747
  • ISBN - 978-82-8081-530-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.2003
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Holte, Kolstad, Fagerli, Fosså, Østenstad et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
  • I utgangspunktet behandles pasientene etter histologisk undergruppe med optimal dosering. Dosejusteringer kan bli nødvendig. Rituximab anbefales brukt så lenge man har kontroll over HIV-infeksjonen (CD4-tall over 50). Støttebehandling: G-CSF indisert. Profylaktisk behandling mot sopp, pneumocystis jirovecii pneumoni og herpes virus. Pneumocystis profylakse: Trimetoprim-Sulfa 2 tbl x 2 to dager i uken eller 1 tbl daglig, ved allergi Dapson 100 mg daglig eller Pentamidin inhalator 300 mg hver 4. uke (med spesialinhalator) Følg virus-titer og CD4 tall. Antiviral behandling i samråd med infeksjonsmedisiner.
  • B

    Maligne non-Hodgkin lymfomer er hyppig forekommende blant pasienter med AIDS. HIV-positive pasienter har økt risiko for mange krefttyper men NHL er kanskje den viktigste, med en relativ risiko (RR) på ca. 200. Etter introduksjonen av mer effektiv antiviral behandling (HAART) omkring 1996 har dødeligheten av AIDS gått dramatisk ned i den vestlige verden. Prevalensen øker imidlertid, og en del vil utvikle AIDS-relatert malignt lymfom (ARL).

    Disse har vært kjennetegnet av aggressiv klinikk og dårlig toleranse for behandling, med svært dårlig prognose som resultat. Prognosen er imidlertid svært avhengig av CD4-tallet og antall HIV RNA-kopier. Begge er vanligvis vesentlig bedre i post-HAART æraen. Dette har gjort det mulig å behandle ARL med kurativt siktemål og tilnærmet samme regimer, som man bruker i lymfombehandlingen for øvrig (187). Man må imidlertid ta visse spesielle hensyn:

    • Man bør følge virus RNA og spesielt CD4-tallene underveis. Det rapporteres at det går et skille omkring 100 CD4+ celler/mm3. Dersom verdiene er lavere enn dette, bør man gjøre dosereduksjon, spesielt av Cyclofosfamid.
    • Vekstfaktorer som G-CSF bør brukes rutinemessig fra første kur.
    • Profylakse mot sopp og PCP anbefales, og evt også mot HHV.
    • Rituximab (MabThera) har tidligere vært unngått pga «late onset» neutropeni og økt forekomst av infeksjoner og toksisk død og manglende dokumentasjon på overlevelsesgevinst (188). Nyere studier tyder imidlertid på at rituximab som tillegg til kjemoterapi øker både responsrater og total overlevelse, så sant man har kontroll med HIV-infeksjonen (forutsetter CD4-tall >50) (189-191). Kjemoterapi må som ellers velges ut fra histologi og den kliniske situasjon (192). Det rapporteres at GMALL/BFM er gjennomførbart ved Burkitts lymfom, mens CHOP-R eller EPOCH-R (se nedenfor) vil være et naturlig valg ved diffust storcellet B-cellelymfom. Disse to typene utgjør ≥ 90 % av alle ARL.