Forside  

14. Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2747
  • ISBN - 978-82-8081-530-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.2003
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Holte, Kolstad, Fagerli, Fosså, Østenstad et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte innebærer bruk av høydose kjemoterapi, eventuelt kombinert med høyvolt helkroppsbestråling som medfører mulig irreversibel skade på de bloddannende stamceller. For å sikre fremtidig benmargsfunksjon, reinfunderes autologe bloddannende stamceller etter fullført høydosebehandling. (117)(117)(117)(117)(117)(117)(117)Stamcellene er i forkant høstet fra blod (tidligere fra benmarg), frosset ned på flytende nitrogen og tint umiddelbart før reinfusjonen. HMAS har fått økende anvendelse ved maligne lymfomer hos pasienter under ca. 65–70 år i god allmenntilstand og med tilfredsstillende organfunksjoner (58;59;101;127;134;144). Behandlingen har et kurativt siktemål og det forutsettes en god respons på induksjonsbehandling og perifer stamcellehøsting med et utbytte som er godt nok (>2 x 106 CD34+ celler/kg kroppsvekt). Bruk av plerixafor (CRCX4) benyttes der CD34+ tallet i blod er lavt, men innenfor et definert «vindu» før høsting for å øke mobliseringen til blod (193;194). Plerixafor kan også benyttes etter G-CSF behandling ved nytt forsøk på stamcellehøsting.

Fagmiljøet i Norge regner HMAS ved følgende indikasjoner som etablert behandling

  1. Residiv av NHL av storcellet B eller T type, eller der man ikke oppnår komplett remisjon på første linje terapi ved disse lymfomer.
  2. Lymfoblastisk lymfom i første remisjon som et alternativ til vedlikeholdsbehandling med kjemoterapi i tradisjonelle doser.
  3. Residiv av Burkitt lymfom.
  4. Residiv av T- og B-lymfoblastisk lymfom, som ikke har fått HMAS som ledd i primærbehandlingen og der allotransplantasjon ikke er aktuelt.
  5. Mantelcellelymfom i første remisjon.
  6. Perifert T-cellelymfom i første remisjon (unntatt alk-positive)
  7. Utvalgte pasienter med residiv av follikulært lymfom.
  8. HL ved residiv eller ved manglende respons på primærbehandling og ved annet eller senere residiv.
  9. Utvalgte pasienter med residiv av transformert non-Hodgkin B-celle lymfom