20.2 Hva som bør danne basis for kontrollenes innhold

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2747
  • ISBN - 978-82-8081-530-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.2003
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Holte, Kolstad, Fagerli, Fosså, Østenstad et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Alle kontroller bør omfatte anamnese og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging på glandelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og abdomen. Man bør fokusere på områder som har vært affisert av lymfom og strålebehandlete organer/områder med tanke på residiv og bivirkninger etter behandling. Blodprøvetaking utføres ved alle kontroller og bør innbefatte hematologiske prøver med differensialtelling av leukocytter, SR, LDH, TSH og fritt T4 hos pasienter som har fått strålebehandling mot hals og/eller øvre del av mediastinum, lever­funksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver (særlig etter strålebehandling mot nyreregionene eller nefrotoksisk terapi ellers). Kvinner i fertil alder bør følges med LH, FSH, østrogen og SHBG.

Kontroller hos pasienter med økt risiko for hjerte- og karsykdom etter strålebehandling mot hals og thorax bør også ha fokus på vanlige risikofaktorer for slike sykdommer (røyking, overvekt, fysisk aktivitet, måling av blodtrykk og kolesterol).

Billedkontroll av thorax: En kan benytte enten rtg-thorax eller CT-thorax, men MR kontroll bør overveies der hyppige kontroller er påkrevet, spesielt hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.

Billedkontroll av abdomen og bekken: Benytt ultralyd av lever, milt og retroperitoneum hos slanke pasienter fremfor CT. Multiple CT-kontroller innebærer en ikke ubetydelig strålebelastning over tid, og som alternativ til CT kontroller bør MR overveies. Hos barn og ungdom bør MR således innføres som rutine.

Oppleggene for kontroll gitt nedenfor er kun retningsgivende og gjelder så lenge pasienten er i remisjon. Ved kurativ behandling for HL og NHL kontrolleres respons minst en gang under kjemoterapi samt etter avsluttet kjemo- og eventuelt strålebehandling. Ved palliativt rettet kjemoterapi blir kontrollopplegget skjønnsmessig, likeledes for pasienter som observeres ubehandlet.