20.4 Kontroll etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2747
  • ISBN - 978-82-8081-530-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.2003
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Holte, Kolstad, Fagerli, Fosså, Østenstad et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Ved residiv etter HMAS har man sjelden et kurativt behandlingstilbud med unntak av sjeldne lokaliserte residiver som kan kontrolleres med strålebehandling. Mange pasienter med residiv etter slik behandling for indolente lymfomer, transformerte lymfomer og HL kan imidlertid leve lenge (mange år) med god livskvalitet etter at residiv er påvist. Ved residiv av aggressivt NHL er forløpet oftest mer fulminant.

Komplikasjoner og bivirkninger etter gjennomført behandling må påvises og registreres. Fysikalsk behandling ved muskel-skjelettplager er ofte nyttig. Psykiske plager kan opptre lang tid etter avsluttet behandling. En del pasienter må rehabiliteres til mindre tungt og krevende arbeid.

Ved utskriving etter HMAS skal pasienten informeres om gjeldende vaksinasjonsprogram: Full revaksinering (tre doser) av stivkrampe, difteri og kikhoste anbefales etter 12 mnd. Pneumokokkvaksine anbefales etter ett år, deretter ca. hvert 5. år på grunnlag av antistofftiter. Influensavaksinering kan være nyttig, men gis mer etter individuelt skjønn. Levende og perorale vaksiner bør unngås i 2 år etter HMAS. Utgifter til vaksiner etter HMAS dekkes nå av blåreseptordningen, § 4.3.

Intervallene mellom kontrollene kan følge de som gjelder for de ulike lymfomtyper.

Kliniske studier har egne opplegg for kontroller.