20.3 Kontrollopplegg for ulike lymfomer

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2747
  • ISBN - 978-82-8081-530-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.2003
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Holte, Kolstad, Fagerli, Fosså, Østenstad et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Retningslinjene under gjelder for pasienter uten spesifikke symptomer, som i så fall bør foranledige videre relevante undersøkelser!

Hodgkin lymfom

Behandlingsmålet er kurasjon etter første-linjebehandling og også etter residiv-behandling for de fleste pasienter. Blodprøver bør innbefatte det som er angitt over. Klinisk undersøkelse gjøres ved alle kontroller.

  1. Første kontroll 1–2 mnd etter fullført terapi har til hensikt å avklare om pasienten er i komplett remisjon. Undersøkelsen skal innbefatte billedkontroll med PET/CT, eventuelt også benmargsundersøkelse av positive funn før behandlingsstart.
  2. De første 2 år etter fullført terapi kontroll hver 3. mnd. Ved usikre funn etter behandling kan ny kontroll med CT eller PET/CT etter 3 mnd vurderes. CT eller rtg-thorax + UL-abdomen etter ett og 2 år for pasienter som var i stadium IIB – IV ved diagnose.
  3. 3.–5. år: Klinisk kontroll med blodprøver hvert halvår.
  4. Videre årlige kontroller i primærhelsetjenesten med retningslinjer for hva kontrollene bør innbefatte (eks thyreoideafunksjonsprøver TSH og FT4 hos pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals).
  5. For pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals eller thorax, anbefales livs­lang kontroll i primærhelsetjenesten fra 5 år med vektlegging på hjerte- og lunge­symp­tomer, risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, stoffskifte og mammografi der dette er aktuelt. Da bivirkningene etter strålebehandling kan komme sent, taler mye for at pasienter som har fått strålefelt mot hals eller mediastinum bør kontrolleres videre hele livet.
  6. Kontrollene kan overføres til lokalsykehus etter retningslinjer gitt fra spesialavdeling, men det er her spesielt viktig at leger ved lokalsykehus har kompetanse og interesse for denne pasientgruppen da det er viktig å påvise residiv på et tidlig tidspunkt og kjenne til langtidsbivirkningene etter behandling hos denne relativt unge pasientgruppen (214;215).

Aggressivt non-Hodgkin lymfom

Behandlingsmålet er kurasjon etter første linjebehandling og også etter første residivbehandling for de fleste pasienter under 65 år. Blodprøver tas ved alle kontroller og innbefatter det som er angitt over. Klinisk undersøkelse gjøres ved alle kontroller.

  1. Første kontroll 1–2 mnd etter avsluttet terapi har til hensikt å avklare om pasienten er i komplett remisjon. Undersøkelsen skal innbefatte billedkontroll med CT eller PET/CT og eventuelt benmargsundersøkelser av positive funn før behandlingsstart.
  2. Første 2 år kontroll hver 3. mnd. CT thorax/abdomen/bekken utføres etter ett år kun hos de som var i stadium IIB – IV ved diagnose.
  3. 2.–5. år: Halvårlige kontroller med klinisk undersøkelse og blodprøver.
  4. Videre årlige kontroller i primærhelsetjenesten med retningslinjer for hva kontrollene bør innbefatte (eks thyreoideafunksjonsprøver – TSH og fritt T4 hos pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals / øvre mediastinum).
  5. For pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals eller thorax, anbefales livslang kontroll i primærhelsetjenesten fra 5 år med vektlegging på hjerte- og lunge­symp­tomer, risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, stoffskifte og mammografi der dette er aktuelt. Da bivirkningene etter strålebehandling kan komme sent, taler mye for at pasienter som har fått strålefelt mot hals eller mediastinum bør kontrolleres videre hele livet.
  6. Ved aggressive NHL kan alle kontroller der man mener at pasienten er i KR ved avsluttet terapi, overføres til lokalsykehus, evt. fastlege etter retningslinjer angitt over, men kompetanse og kontinuitet fra legesiden ved kontrollene er også her viktig. Ved påvist eller sterk mistanke om residiv henvises pasienten tilbake til lokalsykehus/regionsykehus.

Indolent non-Hodgkin lymfom

Behandlingsmålet er kurasjon kun ved strålebehandling mot sykdom i stadium I eller stadium II, begrenset utbredelse. Alle pasienter bør gjennomgå nøye klinisk undersøkelse, evt. med billedundersøkelser etter avsluttet behandling for å stadfeste om det er oppnådd en tilfredsstillende remisjon eller ikke. Blodprøver tas ved hver kontroll og innbefatter det som er angitt over. Klinisk undersøkelse gjøres ved alle kontroller.

  1. Første kontroll 1–2 mnd etter fullført terapi bør innbefatte billedkontroll med CT og benmargsundersøkelser der dette er nødvendig for å stadfeste remisjonsstatus. Dette kan være av betydning ved senere tilkomne symptomer og funn.
  2. Første år: Klinisk kontroll hver 3.–4. mnd. Rtg-thorax og ultralyd-abdomen eller CT av thorax/abdomen/bekken tas eventuelt etter ett år på grunnlag av klinisk skjønn.
  3. Annet til femte år: Halvårlige kliniske kontroller.
  4. Videre årlige kontroller ved lokalsykehus eller hos fastlege på ubestemt tid for de som hadde stadium III og IV ved diagnose. Pasienter i stadium I og II som gjennomgikk stråleterapi med kurativt siktemål kan kontrolleres videre hos fastlege.

Ved indolente lymfomer kan alle kontroller etter den første overføres til lokalsykehus. Retningslinjer for når fastlege skal henvise pasienten tilbake til lokalsykehus bør være avklart. Et påvist tilbakefall uten symptomer innebærer ikke nødvendigvis at det foreligger behandlingsindikasjon.