Forside  

19. Tumorlyse syndrom

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2747
  • ISBN - 978-82-8081-530-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.2003
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Holte, Kolstad, Fagerli, Fosså, Østenstad et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Dette betegner en tilstand med hyperkalemi, hypermagnesemi, hyperfosfatemi, hyperurikemi samt forhøyet kreatinin og urinstoff som tegn på nyresvikt og som oppstår når et stort antall kreftceller går raskt i oppløsning. Spontan utvikling av tumorlysesyndrom ses fra tid til annen. Det er viktig å være oppmerksom på og forebygge utvikling av denne livstruende komplikasjonen ved kreftformer der oppstart av behandling medfører raskt celledrap. Problemet ses ofte ved akutte leukemier, lymfoblastlymfom og Burkitt lymfom, mindre hyppig ved andre aggressive B og T-celle lymfomer, og fortrinnsvis der det forligger store tumormasser. Det kan også forekomme ved mer indolente lymfomer med massiv leukemisering som behandles med monoklonale antistoffer. Tilstanden ses kun i forbindelse med første kur eller i starten av stråleterapi. Man bør være oppmerksom på at det også kan utløses kun ved start av steroider. Ved akutte leukemier og lymfoblastiske lymfomer er det vanlig å gi kjemoterapi med redusert intensitet initialt, med den hensikt å forhindre tumorlyse. Tumorlyse er omtalt i eget kapittel i «Cytostatikaboken», 8. utgave (210). Man bør være forsiktig ved bruk av aminoglykosider etter 1. kur ved aggressive lymfomer der faren for tumorlyse er stor. Profylakse mot tumorlyse syndrom består av forsert diurese (alkalinisert diurese ved forhøyet urinsyre og / eller ved bruk av høydose metotreksat), man tilstreber en diurese på 4–5 l per døgn med pH helst over 7 døgnet før og de første 2–3 døgn etter oppstart av terapi, samt behandling med allopurinol tabletter i 2–3 uker. Alkalinisert diurese øker presipitasjon av kalsiumfosfatkrystaller i nyrene, men nedsetter utfelling av urinsyrekrystaller og gir lavere nyretoksisitet av metotreksat. Pasientene bør observeres nøye de første døgn og undersøkes daglig mht elektrolytt-forstyrrelser og stigning i urinsyre, kreatinin og urea. Pasienter som på forhånd har redusert nyrefunksjon, er mer utsatt. Skulle det komme tegn til alvorlig tumorlyse med nyresvikt, bør nefrolog kontaktes. Det kan i sjeldne tilfeller bli nødvendig med hemodialyse. Rasburicase (Fasturtec®) hindrer og reduserer hyperurikemi. Dette er en rekombinant urinsyre oksydase og er svært effektivt. Man vil ofte komme til målet med en tredjedel av den anbefalte dose, evt gjentatt. Mange vil anbefale det brukt ganske liberalt ved de mest aggressive lymfomer, og man bør da gi dette som profylakse som alternativ til allopurinol. Rasburicase bør uansett finnes tilgjengelig ved alle avdelinger som behandler kreftformer der tumorlyse kan forekomme.