Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2806
  • ISBN - ISBN- 978-82-8081-600-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 31.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 09.07.2012
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Jens Hammerstrøm et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Akutte leukemier debuterer ofte med symptomer på infeksjon, anemi og økt blødningstendens. Residiverende øvre luftveis- eller hudinfeksjoner, sårdannelse i munnslimhinne, feber av ukjent årsak, slapphet og vekttap er vanlige, men uspesifikke symptomer. Hvis slike symptomer er ledsaget av anemi sammen med leukopeni/leukocytose med blaster i blod og trombocytopeni, er det ofte grunn til rask (øyeblikkelig hjelp) videre utredning. Nyoppstått spontan blødningstendens er et alarmsymptom. Ved mistanke om akutt leukemi henvises til utredning i pakkeforløp.

Myelomatose debuterer oftest i almenpraksis med ryggsmerter. Samtidig har langt de fleste pasienter med ryggsmerter i almenpraksis andre, mer trivielle årsaker til smertene. Avtakende bruk av SR som screeningundersøkelse for malignitet i førstelinjetjenesten har kanskje ført til at myelomatosediagnosen noen ganger forsinkes i uheldig grad. Funn av anemi, hypercalcemi eller økt kreatinin bør skjerpe mistanken. Påvisning av m-komponent ved serumelektroforese og evt urinelektroforese kan være viktige prøver ved nyoppståtte ryggsmerter hos eldre. Ved mistanke om myelomatose henvises til utredning i pakkeforløp. Myelomatose skal behandles først når pasienten får symptomer. Stigende M-komponent alene skal ikke behandles, men bør henvises.

Hos noen eldre (5 % over 80 år) kan man finne en M-komponent i lav konsentrasjon ved serumelektroforese. Hvis M-komponenten er under 30 g/l og pasienten ikke har symptomer eller beinmargsvikt skyldes dette oftest monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS). Dette er en benign tilstand, men 1–2 %/år utvikler seg til myelomatose.

Hva bør fastlegen gjøre ved påvisning av en liten M-komponent?
Ved små M-komponenter (under 10 g/l), ingen symptomer, normal Hb, kreatinin, Ca, og urinelektroforese kan pasienten kontrolleres hos fastlege. Pasienten bør få beskjed om å kontakte legen ved symptomer (smerte, slapphet, nevrologiske symptomer). Kontroll hver 3. måned det første året, senere ved stabil tilstand ca en gang i året.

Ved høyere M-komponent eller usikkerhet bør pasienten henvises til hematolog/indremedisiner.

Kronisk lymfatisk leukemi og indolente lymfomer er ofte utbredt til mange lymfeknutestasjoner og/eller benmarg og vokser gjerne langsomt. Mange får stilt diagnosen pga. tilfeldig oppdagete avvik i hgb og leukocytter i blodprøver tatt i annen hensikt. Absolutt lymfocytose over 5 x 109/l med moden morfologi gir begrunnet mistanke om KLL.
Lymfeknutesvulsten er typisk uøm, fast/elastisk og forskyvelig mot underliggende vev og hud.

B-symptomer er sjeldnere enn ved aggressive lymfomer og Hodgkin.

  • Nattesvette: gjentatt kraftig nattesvette siste måned.
  • Feber: persisterende eller residiverende feber >38 siste måned uten kjent annen årsak.
  • Vekttap: mer enn 10 % siste 6 måneder.

Ved siden av blodprøver til hgb, leukocytter, diff, trombocytter, CRP og LD er serum-elektroforese ofte en nyttig undersøkelse på evt. m-komponent ved mistanke om lymfom/KLL. Ved mistanke om KLL eller lymfom henvises til utredning i pakkeforløp.