Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2806
  • ISBN - ISBN- 978-82-8081-600-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 31.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 09.07.2012
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Jens Hammerstrøm et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
  • Det anbefales at klinikeren bestiller mutasjonsanalyse ved stigning av BCR-ABL-transkript med mere enn 5 ganger tidligere nivå, eller ved tap av behandlingsrespons cytogenetisk eller hematologisk.
  • D
    Vedlegg
     

    Alder, miltstørrelse platetall, prosentandel basofile, eosinofile og myeloblaster i perifert blod har prognostisk betydning og danner grunnlag for forskjellige skåringssystemer for pasientens risiko for sykdomsprogresjon. Sokal og ELTS skår https://www.leukemia-net.org/content/leukemias/cml/euro__and_sokal_score/index_eng.html anses å være best egnet ved TKI-behandling og brukes mest. https://www.leukemia-net.org/content/leukemias/cml/elts_score/index_eng.html angir risko for død av KML og reepresenterer en vanskelig gruppe pasienter med usikre leveutsikter. Behandlingsresponsen er allikevel den mest prediktive prognostiske faktor; Også pasienter med høy risikoskår og optimal respons har gode langtidsresultater (115). Noen, men ikke alle cytogenetiske tilleggsabnormiteter til Ph er forbundet med dårligere prognose (116).

    Definisjoner

    WHO

    European LeukemiaNet (ELN)

    Kronisk fase (CP, chronic phase)

    Blaster i benmarg < 10 %.
    Ingen av  kriteriene for AP/BC angitt under.

    Blaster i benmarg < 15 %.
    Ingen av  kriteriene for AP/BC angitt under.

    Akselelerert fase (AP, accelerated phase)

    Blaster i blod eller benmarg 10–19 %.
    Basofile i blod ≥ 20 %.
    Persisterende trombocytopeni (< 100) ikke relatert til behandling.
    Nytillkomne cytogenetiske avvik under behandling.
    Trombocytose (> 1 000) som ikke responderer på behandling.
    Økede miltstørrelse og stigende leukocytter som ikke responderer på behandling.

    Blaster i blod eller benmarg 15–29 %.
    Basofile i blod ≥ 20 %.
    Persisterende trombocytopeni (< 100) ikke relatert til behandling.
    Nytillkomne cytogenetiske avvik,  under behandling.
    Blaster pluss promyelocytter i blod eller benmarg > 30 %, med blaster < 30 %.



    Blastkrise (BP, blast fase)

    Blaster i blod eller benmarg ≥ 20 %. 
    Extramedullær blastproliferation (ikke i milten).
    Store foci eller aggregater av blaster i margen.

    Blaster i blod eller benmarg ≥ 30 %.
    Extramedullær blastproliferation (ikke i milten).


    Vi velger  å benytte ELN kriteriene fordi disse er anvendt framfor WHO-kriteriene i de fleste publiserte studiene som vurderer behandlingseffekter av Imatinib.

    Hematologisk respons (HR) forutsetter Hb >11 g/dl, leukocytter innenfor referanseområdet med < 5 % metamyelocytter og stavkjernede nøytrofile granulocytter, ingen blaster i blod, normalt blodplatetall, ikke palpabel milt.

    Cytogenetisk respons (CgR) kan være komplett (0 % Ph positive metafaser, CCgR), partiell (1–35 % Ph positive metafaser, PCgR) eller minor (36-65 % Ph positive metafaser, mCgR). Begrepet ”major” cytogenetisk respons (MCgR) omfatter både komplett og partiell respons. Ved RT-qPCR motsvarer CCgR ca 1 % og 35 % Ph+ metafaser ca 10 %

    Molekylær respons (MR): Måling av RT-qPCR for BCR-ABL-transkriptet må brukes for høysensitiv kvantifisering av minimal restsykdom (MRD). Svaret angis som antall BCR-ABL transkripter dividert med antall transkripter av et kontrollgen (på OUS-Gaustad er det GUS) uttrykt som prosent. Det understrekes at utgangspunktet (100 %) ikke er den enkelte pasients diagnoseverdi, men gjennomsnittet av en standardpopulasjon og uttrykkes på en internasjonal skala (IS), slik at resultater verden over skal bli sammenlignbare (114). Det er en forutsetning for klinisk bruk av analysesvar at laboratoriet deltar i internasjonale kvalitetskontroller med akseptable resultater. Begrepet ”major molekylær remisjon” (MMR) benyttes dersom mengden transkript er redusert med 3 log (tilsvarende >1000 ganger reduksjon) fra utgangspunktet for en referansepopulasjon av KML-pasienter ved debut (tilsvarer < 0.10 % og omtales heretter som MR3). Ved oppnådd MR3 er sjansen for progresjon svært lav.
    Begrepet komplett molekylær remisjon (CMR) kreves at man ikke kan påvise transkript overhode. Begrepet blir nå forlatt, fordi sensitiviteten i prøven angir hvor negativ en negativ prøve er, og derigjennom reflekteres responsdypet. Begrepene MR4 = 0.01 %, MR 4.5 = 0.0032 % og MR 5 = 0.001 % er mer presise

    BCR-ABL mutasjonsanalyse: Resistens mot imatinib kan skyldes amplifisering eller punktmutasjoner i BCR-ABL genet.  Relevante punkt-mutasjoner fører til utbytte av enkelt-aminosyrer, og denne forandringen innebærer noen grad av hindring av imatinibbinding.

    Denne analysen kan etterbestilles på telefon og utføres i samme prøvemateriale som ble tatt til RT-qPCR for BCR-ABL. Ved funn av punktmutasjoner som gir imatinibresistens: se avsnittet: «Valg av 2TKI».