Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 9
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2931
  • ISBN - 978-82-8081-620-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 22.05.2020
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 15.11.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Som del av Nasjonalt handlingsprogram for malignt melanom anbefales vaktpostlymfeknute undersøkelse (sentinel node biopsi (SNB)) i primærdiagnostikken av kutane maligne melanomer.

SNB gir mulighet for prognosevurdering og eventuelt adjuvant behandling ved subklinisk metastase, og dermed bedre stadie­vurdering og prognose med tanke på videre forløp.

Donald L. Morton publiserte i 1992 teknikken med undersøkelse av SNB ved malignt melanom, basert på tanken om en trinnvis progresjon av metastaser og mulighet for helbredelse av pasienter med metastaser kun i lymfeknute (103). Metoden er nå i utstrakt bruk verden over (104-109). Inklusjon i studier betinger normalt at vaktpostlymfeknuteundersøkelser er utført. SNB er definert som den første lymfeknuten som mottar lymfedrenasje fra en primærtumor hvor kreftceller mest sannsynlig vil spre seg (NCI, USA).  Dette oppfattes nå som enhver knute med direkte drenasje fra tumor.

Metode

SNB ved kutane maligne melanomer (MM) er teknisk enkel å utføre og krever moderate innsatsfaktorer. Komplikasjoner er sjeldne, spesielt alvorlige komplikasjoner som ødem og permanent nerveskade (110;111). Ultralydundersøkelse av aktuelle lymfe­knute­stasjoner er et supplement. (Se avsnitt preoperativ ultralydscreening.) Ultralyd kan bli et alternativ til prosedyren, men dette betinger i så fall høy kvalitet på ultralydundersøkelsen. Foreløpig anbefales ikke ultralyd før vaktpostlymfeknute prosedyre pga. lav funnrate.

Indikasjon

Prosedyren er aktuell hos pasienter med hudmelanomer med tykkelse > 1,0 mm (112), dvs. pT2a og høyere. Det kan vurderes å gjøre SNB hos pT1b melanom etter diskusjon i melanom MDT på bakgrunn av Breslow tykkelse, ulcerasjon, mitosetall,  regresjon, og  karinnvekst og ung alder og etter grundig informasjon om fordeler og ulemper (113;114).

Ved tynne (< 0,8 mm) melanomer uten ulcerasjon (pT1a) er risikoen for lymfeknutemetastaser liten og det medfører at lymfeknutekirurgi er lite kostnadseffektiv pga. lav funnrate (115-117). Ved gjennomgang av tall fra melanomregisteret for årene 2018 og 2019, er det nasjonalt  ca. 10 pasienter med positiv SNB årlig i gruppen med pT1b melanom. Det utgjør 2,5–2,9 % av de som får utført prosedyren.[1] På bakgrunn av dette,er kriteriene for automatisk å bli tilbudt prosedyrene endret til å gjelde fra pT2a.  Melanompasienter med pT1b melanom som allikevel tilbys SNB prosedyren nedstages til stadium IA hvis den er negativ, og får dermed samme oppfølgning som de som er pT1a i utgangspunktet ifølge AJCC 2018. (Se kap. 9 om oppfølging og etterkontroll.)

Ved tykke melanomer er funnraten høy, opptil 70 prosent (118). Tidligere var øvre grense for å anbefale SNB prosedyre 4 mm, basert på at fjernmetastaser i denne gruppen er hyppigere, hvilket reduserer verdien av prosedyren med tanke på overlevelse (119). Nå anbefales ingen øvre grense, og det antas at hos mange vil prosedyren forlenge sykdomsfri overlevelse grunnet oppstart av adjuvant behandling hos hovedparten av dem med positiv SNB. SNB tilbys derfor også pasienter med tumortykkelse høyere enn 4,0 mm (120).



[1] Meddelelse fra Melanomregisteret mars 2020