4.5 Medikamentell labyrintdestruksjon

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menières sykdom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2527
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 15.12.2016
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 21.11.2008
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Frederik Goplen, Stein Helge Glad Nordahl, Per Møller
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Medikamentell labyrintdestruksjon med intratympanisk injeksjon av gentamycin (eller streptomycin) kan være indisert hos pasienter med invalidiserende vertigoanfall til tross for konservativ behandling. Behandlingen gir god kontroll over vertigoanfallene hos ca. 80 % av pasientene. Effekten skyldes destruksjon av hårcellene og kanskje også en effekt på de mørke cellene i labyrinten, som kan føre til redusert produksjon av endolymfe. Metastudier publisert i 2003, 2004 og 2011 har konkludert med sannsynlig effekt. Man kan ut fra dette si at det per i dag er middels sterkt vitenskapelig grunnlag (evidensgrad 2) for at behandlingen har effekt mot vertigoanfallene ved Menières sykdom (55-59).

 

Risiko og bivirkninger

Behandlingen medfører vanligvis forbigående økning av svimmelhetssymptomene. Det er viktig at pasienten er informert om dette og om behovet for opptrening av balansen. Vestibulær rehabilitering under veiledning av fysioterapeut før og etter behandlingen anbefales. Kroniske svimmelhetssymptomer kan vedvare selv om vertigoanfallene opphører. Disse symptomene er vanligvis av lettere grad, men kan medføre ustøhet, særlig hos pasienter med høy alder eller komorbiditet som disponerer for balanseproblemer. Før behandling av slike pasienter er det særlig viktig å vurdere alvorligheten av vertigoanfallene opp mot risiko for kroniske balanseproblemer.

 Behandlingen kan medføre økt hørselstap på det behandlede øret. En metastudie som inkluderte 552 pasienter i 11 studier fant at intratympanisk gentamycinbehandling førte til forverring av hørselen hos 16 % (60). Tinnitus kan øke, men ovennevnte studie fant en tendens til redusert tinnitus etter behandlingen. Aminoglykosid-intoleranse er genetisk bestemt. I noen tilfeller foreligger den mitokondriale mutasjonen m.1555-A>G, som også disponerer for hørselstap i barndommen (61). Det er derfor rimelig å utrede for eventuelt familiært hørselstap før behandling.