4.2 Operasjoner på saccus endolymphaticus

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menières sykdom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2527
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 15.12.2016
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 21.11.2008
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Frederik Goplen, Stein Helge Glad Nordahl, Per Møller
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Operasjoner med utboring av processus mastoideus for å blottlegge og eventuelt drenere saccus endolymphaticus har lenge vært brukt i behandlingen av Menières sykdom (41). Metoden er omdiskutert. Noen studier rapporter gode resultater med vertigokontroll hos en stor andel av pasientene (42;43). Andre rapporterer dårligere resultater med tendens til tilbakefall av symptomene (44). Det foreligger to randomiserte studier som har vist god vertigokontroll postoperativt, men der man ikke fant at resultatene skilte seg vesentlig fra operasjon med mastoidektomi (45) eller ventilasjonsrør i trommehinnen (46). Forfatterne konkluderte derfor med at effekten av saccus-operasjonene var uspesifikk. Den førstnevnte studien har vært omdiskutert av etiske grunner, og en kritisk gjennomgang med ny statistikk fant at det likevel forelå en effekt av saccus-kirurgi de første årene etter operasjonen (47). En Cochrane-studie fra 2013 konkluderte med at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon for at behandlingen har positiv effekt på symptomene ved Menières sykdom (48). På grunn av en viss usikkerhet om effekten, synes det per i dag ikke rimelig å anbefale saccus-kirurgi til Menièrepasienter på generelt grunnlag. Behandlingen kan likevel være aktuell etter individuell vurdering dersom mer konservative behandlingstiltak har sviktet og medikamentell eller kirurgisk labyrintdestruksjon anses kontraindisert, f.eks. av hensyn til å bevare gjenværende hørselsfunksjon.

 

Risiko og bivirkninger

Risiko relatert til generell anestesi avhenger av alder og eventuelle ledsagende sykdommer. Risiko for hørselstap, spinalvæskelekkasje, økende vertigo eller facialisparese antas å være lav.