Forside   Akuttmedisin  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Metodebok for indremedisinere, 2012
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - Utgave nummer 14.
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.09.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.1990
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) -
  • Redaktør - Olav Sandstad, Kim V. Ånonsen og Dag Jacobsen
  • Publikasjonstype - Metodebøker
 

Anafylaksi er en alvorlig systemisk “allergisk” reaksjon pga. akutt, massiv frigjøring av vasoaktive stoffer fra mastceller og andre leukocytter. Histamin har beskjeden plass i patogenesen, og antihistamin har begrenset effekt. Adrenalin er derfor førstehåndsmiddel.

Hyppigste utløsende årsak er insektstikk, medikamenter, kontrastvæsker eller fødemidler. Allergitesting og allergivaksine er risikoprosedyrer, og krever anafylaksiberedskap med adrenalin tilgjengelig.

Klinikk

Det er betydelig individuelle variasjoner med hensyn til kliniske forløp, og klinikken kan variere fra lett hudkløe til multiorgan sykdom med anafylaktisk sjokk.

Det kan være lette initiale symptomer med generell uvelfølelse, kløe, svimmel, flushing, ofte ledsaget av symptomer lokalt i området der det har vært kontakt, for eksempel ved selve stikkstedet eller rundt munn/svelg. Deretter følger symptomer og tegn fra andre organsystemer (abdominalia hyppigst, deretter luftveier):

Gastrointestinalt – abdominalsmerter, kvalme, oppkast, diare.

Luftveier – rhinitt, nysing, astma, larynxspasme

Hjerte/kar – hypotensjon, arytmier, sjokk.

CNS – nedsatt bevissthet, kramper, koma.

Variabel klinikk initialt, slik at pasienten noen ganger kan presentere en ren gastrointestinal symptomatologi eller en ren astma.

Diagnostikk

Diagnosen stilles klinisk, og behandling igangsettes straks så snart mistanke foreligger.

Differensialdiagnoser

Psykisk reaksjon/hyperventilasjon/vasovagal reaksjon

Akutt kardiovaskulær sykdom

Behandling

Adrenalin 0,3-0,5 mg intramuskulært i godt sirkulert muskel (m. deltoideus eller lårmuskel). Gjentas ved behov med 5 minutters intervall. Ved livstruende reaksjoner kan det være nødvendig å sette 0,2-0,3 mg intravenøst, deretter 0,5 mg intramuskulært.

Frie luftveier larynxstenose pga. ødem er hyppig dødsårsak. Intuber om nødvendig; intubering er vanskelig ved larynxødem.

Glukokortikoider Hydrokortison 250 mg intravenøst, suppleres med Prednisolon 30 mg 4-12 timer senere. Liten effekt på akuttreaksjonen, men hemmer senreaksjon.

Oksygen Gis rutinemessig ved alvorlig reaksjon.

Antihistamin  f.eks. Tavegyl 1 mg/ml, 2-4 ml intramuskulært eller langsomt intravenøst, erstatter ikke adrenalin.

Symptomatisk behandling:

  • Kramper: Diazepam 10-20 mg intravenøst eller rektalt
  • Bronkospasme: Ventolin 2,5 mg og evt. Atrovent 0,25 mg på forstøverapparat.
  • Sirkulasjonssvikt: Væsketerapi. Adrenalin i alvorlige tilfelle (se ovenfor). Efedrin (5-10 mg i.v.) er en alfa- og betastimulator med svakere og mer protrahert effekt; vurderes i mindre dramatiske tilfeller
  • Larynxstenose: Vaponefrin inhalasjon 4-10 mg i 2-3 ml isotont saltvann.

Vær obs på mulig senreaksjon etter 6 - 18 timer, selv om god initial respons på behandling! Pas. bør derfor observeres til neste dag, helst på OVP eller Obs. post.

Videre opplegg

Kan henvises Lungemedisinsk avdeling for videre utredning.

Hvis alvorlig reaksjon og fare for gjentagelse bør pasienten utstyres med adrenalinsprøyte (EpiPen), og opplæres i bruken. Ved livstruende anafylaksi pga. veps/bistikk bør hyposensibilisering tilbys. Kontakt vakthavende lege på Lungemedisinsk avdeling.