Forside   Nyresykdommer  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Metodebok for indremedisinere, 2012
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - Utgave nummer 14.
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.09.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.1990
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) -
  • Redaktør - Olav Sandstad, Kim V. Ånonsen og Dag Jacobsen
  • Publikasjonstype - Metodebøker
 

Virkemåte: Ekstrakorporeal sirkulasjon fra/til dialysetilgang (fistel, dobbelløpet kateter) av blod (300 ml/min) til/fra dialysefilter som består av en semipermeabel membran hvor dialysevæske (550-600ml/min) går motstrøms. Små molekyler som kreatinin, urinstoff og elektrolytter diffunderer fritt gjennom membranen. Utveksling av elektrolytter, bikarbonat og avfallstoffer skjer ved konsentrasjonsgradient (dialyse) eller ved konveksjon (følger væskestrøm) i mindre grad. Væsketrekk bestemmes ved trykkgradient over membran. Ved hemodiafiltrasjon er den konvektive transporten høyere ved tilførsel av superren dialysevæske, og man fjerner mer av de middelstore molekyler.

Arteriovenøs fistel på underarm er den beste vaskulære tilgang. Venene på den aktuelle (ikke dominant vanligvis) underarm må skjermes mot prøvetaking og infusjoner. Fistelen er moden etter 2-3 mnd. Venegraft (vanligvis overarm) brukes sjelden. Dersom fistel ikke kan anlegges eller ikke er moden, brukes innleggelse av dobbeltløpet, tunnelert kateter i v. jugularis (hjerte-kar radiologene). Dialysetilgang må aldri benyttes til infusjoner, blodprøvetaking eller annet av andre enn dialysekyndig personer. Ikke legg stram mansjett over fistelarm. Unngå å legge midlertidige kateter i v. subclavia da det kan gi stenose som medfører problemer med senere fistelbrukl. Ved akutt og midlertidig behandling kan vaskulær tilgang opprettes i lyskevene eller i v. jugularis med dobbeltløpet ikke-tunnelert kateter.

Hemodialyse benyttes ved kronisk nyresvikt hos ca 70-80 % av pasientene. Intermitterende HD er høyeffektiv behandling hvor både dialyse og væsketrekk skjer over kort tid (3-5 timer) vanligvis 3 ganger i uken. Ved behov kan dialysen økes, for eksempel til 4-5 ganger i uken, med kortere sesjoner – dialysekvaliteten blir bedre, den måles vanligvis hver mnd. Restfunksjon bevares dårligere med HD enn PD, muligens pga. større risiko for BT-fall.

Ved oppstart av kronisk hemodialyse hos pasient med høye urinstoff, vil man starte langsomt ved intermitterende HD, for eksempel 1 time uten væsketrekk, dagen etter 2 timer, og så økning til normal behandlingstid. Dette gjøres for å unngå dysekvilibriumsyndrom som skyldes langsommere overgang av urinstoff over blod-hjernebarrieren og derved forbigående ødem i hjernen (hodepine, kvalme, påvirket bevissthet).

Hos kritisk syke med stort behov for væsketrekk kan intermitterende HD benyttes, men oftest hyppigere sesjoner enn ved kronisk nyresykdom, for eksempel 5-6 ganger ukentlig. Hos kritisk syke med labil sirkulasjon og behov for pressor, vil ofte laveffektiv kontinuerlig HD eller hemodiafiltrasjon (CVVHD/CVVHDF) være mer skånsom. Dersom det ikke kan benyttes, kan vanlig HD brukes, eller såkalt langsom, laveffektiv hemodialyse (SLED) hvor blodgjennomstrømning og dialysatstrøm reduseres for eksempel til hhv 200 ml/min og 300-350 ml/min og gjennomføres over lengre tid, for eksempel 8 timer.

Kontinuerlig venovenøs hemodialyse (CVVHD) er det som benyttes mest på intensivavdelinger hos pasienter som er kritisk syke og sirkulatorisk ustabile. Behandlingen foregår kontinuerlig (som regel 18-20 timer i døgnet, avbrudd ved undersøkelser, tett filter, tekniske problemer osv), og medfører derfor mindre hemodynamisk belastning. Svært ressurskrevende og behov for antikoagulasjon, nå brukes vanligvis citrat rutinemessig som regional antikoagulasjon, noe som anses gunstig for å unngå heparin-indusert trombocytopeni.

CVVHF (hemofiltrasjon) benyttes i mindre grad enn tidligere, laveffektiv fordi bare konvektiv transport brukes for fjerning av avfallstoffer og store mengder substitusjonsvæskegis før (predilusjon) eller etter (postdilusjon) filteret. Kombinasjon CVVHDF kombinerer fordelen med HD (effektiv diffusjon av småmolekylære stoffer) med konvektiv transport av større molekyler (avhengiig av porestørresle på dialysemembran).