3.1.1 Informasjon om PSA-test

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 7. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2358
  • ISBN - 978-82-8081-402-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 07.07.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2009
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

PSA-testing av potensielt friske menn for prostatakreft vil føre til overdiagnostikk og overbehandling av svulster som ikke gir symptomer i mannens levetid. Denne negative effekten av screening gjør at en eventuell redusert dødelighet i screeningstudiene ikke automatisk kan lede til slutningen at allmenn, populasjonsbasert screening skal innføres (se kap. Screening for prostatakreft i den generelle befolkningen). Stadig flere profesjonelle organisasjoner og nasjonale helsemyndigheter, f ex US Preventive Services Task Force i USA (69) og National Health Service i Storbritannia (70)  har derfor trukket den konklusjon at det er helsevesenets ansvar å skaffe allmennheten informasjonsmateriell, hvoretter menn i befolkningen må treffe sine egne beslutninger om de synes at de potensielle fordelene med PSA-testing oppveier risikoene for deres egen del.

Øket oppmerksomhet om prostatakreft blant norske menn og øket diagnostisk aktivitet i helsevesenet er en medvirkende årsak til den hurtige økningen av insidensen av prostatakreft.

I følge en oversikt fra Cochrane gir mer informasjon før beslutning om å delta i screening for ulike diagnoser effekt i form av øket kunnskap og mer realistiske forventninger av screeningens effekter (71). Fem av de inkluderte studiene handlet om prostatacancer (72-75). I en amerikansk studie fant man at andelen menn som ville gjennomgå PSA-testing ble halvert etter utførlig informasjon (76).

Noen aktuelle momenter i informasjon om  PSA-test overfor pasienter uten kjent familiær disposisjon eller suspekte symptomer på prostatakreft

PSA-test vil i slike tilfelle svært sjelden ha nytteverdi for pasienter under 50 år (meget sjelden diagnostiserbar prostatakreft hvis ikke familiær disposisjon eller symptomer), eller over 70 år (ikke vist signifikant reduksjon av dødelighet av prostatakreft).

Testen kan i noen tilfelle avsløre prostatkreft i et så tidlig stadium i denne aldersgruppen at dødeligheten reduseres, men det er ikke holdepunkt for at totaldødeligheten reduseres vesentlig.

Det er en risiko for at man må gjennomgå omfattende og til dels plagsom utredning, og få vanskelig valg omkring ganske inngripende behandling, uten at dette nødvendigvis påvirker overlevelsen for den enkelte pasient.

Selv ved de mest erfarne sentra, kan tidlig behandling medføre plagsom urinlekkasje (operasjon), varig ereksjonssvikt (operasjon og/eller strålebehandling), plager fra endetarm og øket risiko for stråleindusert annen type kreft (strålebehandling) eller plager fra hormonbehandling (kombinert endokrin behandling og stråleterapi ved intermediær og høy risiko-profil for prostatakreft). Selv om man får påvist prostatakreft med lav risikoprofil og kan velge kun nøye etterkontroll inntil svulsten blir mer truende, må man gjennomgå til dels stressende utredning og etterkontroll-prosedyrer, uten at overlevelses-sjansene nødvendigvis bedres i forhold til om PSA-testen ikke blir tatt eller utsettes til senere tidspunkt.