Spørsmålet om PSA-screening av menn for å oppnå tidlig diagnostikk av prostatakreft, er spesielt aktuelt for de som har sykdommen i familien. Siden det begynner å komme dokumentasjon på at tidlig diagnostikk og behandling påvirker overlevelse positivt (93) hos menn 65 år gamle eller yngre, er det grunnlag for å gi forsiktige råd til menn i høyrisikofamilier om målrettede kontroller, det vil si PSA-måling. Det er vanlig at menn som har sett sine nære slektninger bli alvorlig syke av prostatakreft ønsker å få målt PSA selv om vi ikke kan garantere at det hjelper på lang sikt, og selv om de kjenner bivirkningene av behandling (94).
Den positive prediktive verdien (PPV) av PSA-test er høyere hos menn med arvelig risiko for prostatakreft enn hos menn flest (94). Det vil altså være betydelig flere funn per PSA-test i en gruppe med menn som har høy risiko for prostatakreft, noe som igjen betyr at kostnadene per diagnostisert cancer er lavere.
Forhøyet PSA-nivå av benigne årsaker et problem for dem som tross gjentatte prostatabiopsier ikke sikkert kan frikjennes for mistanken om cancer. Argumentet gjelder for all PSA-testing hos friske. Resultatene fra randomiserte studier av populasjonsscreening med PSA som i ”European Randomized Study of Screening for Prostate Cancer (ERSPC)(62;95), kan ikke automatisk overføres til definerte høyrisikogrupper. Det er derfor behov for egne studier som evaluerer screening/ målrettede helseundersøkelser hos menn med arvelig risiko for sykdom.
Flere studier som skal evaluere tidligdiagnostikk i risikopopulasjoner anbefaler derfor måling av PSA som rutine hos asymptomatiske individer (96;97).
