Forside  5 Diagnose og utredning   5.2 Utredning for prostatakreft ved vannlatingsplager  

5 Diagnose og utredning

5.2.2 Ultralydveiledet prostatabiopsi

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 7. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2358
  • ISBN - 978-82-8081-402-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 07.07.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2009
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Med økende PSA-basert diagnostikk og dermed redusert andel omfattende svulster viser flere studier at sekstant-biopsier gir lav sensitivitet sammenlignet med flere biopsier. Påvisningen av prostatakreft kan økes ved å ta flere biopsier fra den perifere sonen med flere laterale biopsier; en økning av antallet biopsier fra 6 til 10–12 øker påvisningen av cancer med 20–40 % (121). Av og til tas såkalte metningsbiopsier. Dette betyr at man øker antall biopsier for å øke sjansen for å finne cancer. Antallet biopsier kan variere fra 15 – 45, og skjer vanligvis med pasienten i narkose.

Etter en omgang med negative biopsier og PSA fortsatt er forhøyet, bør det gjøres multiparamtrisk (mp) MR av prostata før man på grunnlag av mpMR funn bestemmer seg for målrettede biopsier (122) (Se kap. MR).

Større prostatakjertler krever flere biopsier for at man skal oppnå samme sensitivitet i diagnostikken som ved mindre kjertler (123;124). Dette beror dels på redusert representasjon av vev fra den perifere sonen (der prostatakreft er vanligst) om denne sonen komprimeres av uttalt hyperplasi i transition-sonen. En annen årsak er at den PSA-stigning som er indikasjon for biopsien kan være forårsaket av benign hyperplasi og ikke av kreft (125;126). Biopsier rettet spesifikt mot transisjonssonen øker påvisning av prostatakreft med omkring 2 prosent ved første og andre biopsiomgang (127;128), mens påvisningsgraden er høyere ved fortsatt stigende PSA og uforandret PSA over 10 μg/l etter to biopsiomganger (126;129). Svulstens sanne utbredelse og Gleason score underestimeres ofte ved biopsi. Det finnes flere studier som viser at flere biopsier gir bedre informasjon enn sekstantbiopsier om tumorutbredelsen og differensieringsgrad, jevnført med en endelig analyse etter radikal prostatektomi (130-132). Denne informasjonen kan være helt avgjørende for valg av behandling, f. eks. valg av strålebehandlingsteknikk og stråledose, neoadjuvant eller adjuvant hormonell behandling og nervesparende teknikk ved radikal prostatektomi.

Ved repeterte negative transrektale biopsier og stadig stigende PSA kan det være aktuelt å vurdere transperineale biopsier, spesielt for å nå de apikale og ventralt beliggende områdene av prostata.

WHO arrangerte en konsensuskonferanse om urologisk cancer i Stockholm i 2004. Der ble man enige om å anbefale ti biopsier ved en første prøvetaking inkludert sekstantbiopsier, samt to lateral biopsier fra hver side (133). Ved en ny biopsi etter tidligere benign biopsi og fortsatt mistanke om cancer foreslo man tolv biopsier, hvorav to fra transisjonssonen. Man ga ingen anbefalinger vedrørende antall biopsier tilpasset kjertelvolumet.

Lokalbedøvelse ved biopsi

I Norge er det i dag vanlig å anvende lokalanestesi ved prostatabiopsi. Mellom 79% og 92% av pasientene som gjennomgår en transrektal ultralydsundersøkelse med trucutbiopsier føler intet eller meget lite ubehag, mens de øvrige  8–21% har mer uttalte smerter (134-138). Randomiserte studier har vist at smertene kan reduseres med en periprostatisk injeksjon av lokalbedøvelse, mens studier av effekten av rektal instillasjon av lidokaingel har gitt mer varierende resultat (139-143).