Forside  5 Diagnose og utredning  

5 Diagnose og utredning

5.3 Patologisk-anatomisk diagnostikk

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 7. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2358
  • ISBN - 978-82-8081-402-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 07.07.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2009
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Prostatacancer klassifiseres i henhold til WHO 2004 (155). De fleste kreftsvulstene er adenokarsinomer som utgår fra kjertelendestykkene eller gangene i prostata. De vokser som regel multifokalt i prostata og gir ofte ingen palpable eller makroskopiske synlige tumorknuter. Vel 75% av tilfellene utgår fra periferisonen i prostata; 20% fra transisjonssonen og 5% fra sentralsonen. Mer enn 95% av adenokarsinomer i prostata er av acinær type og rapporteres ofte bare som prostatakarsinom. Mindre enn 5% av prostatakarsinomene er varianter av adenokarsinom som ofte har svært dårlig prognose (duktalt karsinom, mucinøst karsinom, signetringcellekarsinom og småcellet karsinom) (156). Et mindretall av de primære kreftsvulstene i prostata utgår fra overgangsepitelet i urinrøret og gangepitelet i prostata (urothelialt karsinom), støttevevet (sarcomer) eller lymfoid vev (lymfomer). Metastaser til prostata forekommer svært sjelden (f.eks fra lungekarsinom og melanom); det er vanligere med direkte innvekst fra primærsvulster i nærliggende organer som blære, rectum eller testis.