Forside  5 Diagnose og utredning   5.3 Patologisk-anatomisk diagnostikk  

5 Diagnose og utredning

5.3.2 Makroskopisk undersøkelse

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 7. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2358
  • ISBN - 978-82-8081-402-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 07.07.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2009
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Nålebiopsier

Lengden av nålebiopsiene måles (i antall mm), og biopsiene innstøpes enkeltvis i separate blokker som følger nummereringen på glassene.

TUR-P og enukleasjon

For transuretrale resektat fra prostata (TUR-P) veies mengden spon. Dersom det er mottatt mer enn 12gram innstøpes et tilfeldig utvalg spon i tilsammen 8 blokker. En vil da identifisere ca. 90 % av svulster i stadium pT1a og alle i stadium T1b (157;158). I spesielle tilfeller, for eksempel ved usikkerhet om det foreligger mer enn 5% tumorvev og ved ung alder, kan det være aktuelt å støpe inn ytterligere materiale.

Enukleasjonspreparater: oppgi totalvekt og største diameter på knutene. Snittflaten beskrives. Snitt fra suspekte områder; dersom snittflaten er upåfallende tas et representativt utvalg blokker (inntil 8).

Radikal postatektomi

De nasjonale anbefalingene for den makroskopisk undersøkelse av radikale prostataectomier er basert på ISUP konsensus konferanse i 2009 (159)(160). Selv om det ikke foreligger konsensus om bruk av storsnitt eller om hele eller deler av prostata skal støpes inn, er den mest brukte protokoll både internasjonalt og nasjonalt å støpe inn hele prostata. Det er også blitt vanligere å bruke storsnitt fra midtre del fordi svulstene er blitt stadig mindre og vanskeligere å finne etter den økte s-PSA testingen (”stage migration”). Bruk av storsnitt gir mulighet for sammenligning med MR og gir en langt bedre, raskere og konsistent histopatologisk diagnostikk. Dersom ikke hele prostata støpes inn kreves betydelig erfaring med makroskopisk undersøkelse av prostata og en veldokumentert protokoll som må vedlegges patologirapporten (161). Prostata skal veies og måles i tre dimensjoner (AP diameter, bredde og sondemål gjennom urethra). Dersom sædblærer og sædstrenger følger med skjæres disse fra før prostata veies. Overflaten tusjes for å kunne vurdere reseksjonsrender; anbefalt bruk av tre forskjellige farger for å skille bakre flate fra høyre og venstre side. Dersom det foreligger synlig kapselinsisjon bør denne tusjes med en fjerde farge. Det anbefales at hele prostata støpes inn for å kunne vurdere lokalisasjon av index tumor (for T2 svulster er det ikke konsensus om dette er tumor med høyeste Gleason score eller tumor med største diameter), multifokalitet og reseksjonsrender. En cm av apikale og basale deler av prostata skjæres av og disse støpes inn som sagitalsnitt. Det tas tverrsnitt fra midtre deler vinkelrett på bakre flate i 3-4mm tykke skiver. Disse bør støpes inn som storsnitt for å kunne vurdere tumorstørrelse, stadium, multifokalitet og reseksjonsrender. De ekstraprostatiske deler av sædblærer og sædstrenger støpes inn til slutt som lengdesnitt eller tverrsnitt. Det er ikke dokumentert at det er nødvendig å støpe inn hele vesikula seminalis. De proksimale, ekstraprostatiske delene må støpes inn.