Forside  5 Diagnose og utredning   5.6 Stadieinndeling  

5 Diagnose og utredning

5.6.2 N-stadium

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 7. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2358
  • ISBN - 978-82-8081-402-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 07.07.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2009
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Dersom påvisning av spredning til lymfeknuter har avgjørende betydning for valg av behandling, bør N-stadie inndeling gjøres. Dette er vanligvis tilfellet for pasienter hvor man har til hensikt å gi en sannsynlig kurativ behandling. Høye PSA verdier, stadium T2b-T3 sykdom, lavt differensiert tumor/høy Gleason score og perineural innvekst har alle vært assosiert med en høyere risiko for lymfeknutemetastaser (216-218). Måling av PSA nivå alene er vist å være til liten hjelp for å forutse lymfeknutemetastaser hos en enkelt pasient.

Man kan bruke nomogrammer (f.eks Partin) til å definere en gruppe pasienter med liten sjanse for lymfeknutemetastaser (<10%). Pasienter i lavrisikogruppe trenger ikke undersøkelser for å fastslå N-stadiet før man gir dem potensielt kurativ behandling (216). Mengden av Gleason grad 4 i biopsier er også blitt brukt til å vurdere risikoen for metastase til regionale lymfeknuter. Dersom det i noen av biopsiene påvises et dominerende Gleason gradering 4, eller > 3 biopsier med sekundær Gleason grad 4, så er sjansen for lymfeknute-metastaser 20-45% (219).

Den sikreste undersøkelsen for N-stadie inndeling er utvidet operativ lymfadenektomi, enten åpent eller laparoskopisk. Det er en pågående diskusjon om hvilke anatomiske områder som skal omfattes av den regionale lymfadenektomi ved prostatakreft (220). Mattei et al viste at ved å utelukkende fjerne lymfatisk vev i fossa obturatoria (= ”begrenset lymfadenektomi”) fjernes kun 38% av prostatas drenerende lymfeknuter. Ved å fjerne lymfatisk vev i fossa obturatoria + vev medialt og lateralt for arteria iliaca interna (=”utvidet lymfadenektomi) fjernes 63% av drenerende lymfeknuter, og dersom det i tillegg også fjernes lymfatisk vev langs arteria iliaca communis opp til ureterkryssingen, fjernes 75% av de drenerende lymfeknutene fra prostata (220). Imidlertid er det i 2012 fortsatt uavklart hvorvidt ”utvidet lymfadenektomi” har betydning for overlevelse.

Både CT og MR ansees å ha begrenset nytteverdi i N-stadie inndeling ved prostatakreft. I en metaanalyse av CT og MRI ved N-stadie inndelingen fant Hövels og medarbeidere at for CT var samleestimatet for sensitivitet 0,42 og spesifisitet 0,82 . Tilsvarende data for MRI viste ”pooled” sensitivitet 0,39 og spesifisitet 0,82 (221).  Hos pasienter med regionale lymfeknuter > 1,5 cm vil MRI og CT ha høy spesifisitet, men fortsatt lav sensitivitet (221). 

Man har prøvet radio-immunoscintigrafi og positron emisjon tomografi (PET-scan) i den hensikt å forbedre diagnostikken av lymfeknutemetastaser. Begge metoder er fremdeles under utprøving og ytterligere vurdering er nødvendig før de evt kan anbefales brukt rutinemessig i klinisk praksis (222-224), særlig ettersom en negativ PET-scan må tolkes med forsiktighet (225).