Forside  7 Oppfølging av pasienter med prostatakreft  

7 Oppfølging av pasienter med prostatakreft

7.4 Ny kreftsykdom

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 7. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2358
  • ISBN - 978-82-8081-402-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 07.07.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2009
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger
Man bør orientere om risiko for stråleindusert kreft overfor pasienter som er aktuelle for radikal stråleterapi for prostatakreft. Dette er spesielt relevant hos relativt unge pasienter med lavrisiko / god prognose prostatakreft, og hvor enten aktiv overvåking eller radikal prostatektomi er gode alternativer til stråleterapi.
Man skal ha lav terskel for spesialistutredning av blødning eller andre cancersuspekte symptomer fra tarm eller urinveier.

Pasienter med prostatakreft vil ofte leve lenge (flere tiår) etter diagnosen er stillet, og kan selvsagt være (minst) like disponert for annen type kreft som menn uten prostatakreft. Symptomer på annen kreftsykdom i nedre del av tarm, i urinveier, eller eksempelvis skjelettforandringer ved myelomatose kan lett mistolkes som tegn på lokal progresjon eller spredning av prostatakreften, eller som bivirkninger av behandlingen.

Et større medisinsk problem og dilemma er risiko for stråleindusert annen kreftsykdom hos pasienter som har fått ekstern stråleterapi og/eller brachyterapi med kurativ intensjon. Større epidemiologiske studier av prostatakreftpasienter behandlet med henholdsvis radikal prostatektomi eller radikal stråleterapi, tyder på en relativ overrisiko for annen type kreft på 15% og 34% hos pasienter som levde lik eller mer enn henholdsvis 5 år og 10 år etter stråleterapi (393;394).

Man kan regne med at omlag en av 70 pasienter som lever mer enn 10 år etter avsluttet radikal stråleterapi for prostatakreft utvikler en stråleindusert kreftsykdom (395). Det er størst risiko for stråleindusert kreft i rektum / nedre sigmoid, i urinblære, eller lunger, men også øket risiko for stråleindusert sarkom i bekkenet. Dette er sannsynligvis litt for lite kjent blant fagpersonell, og under-kommunisert til pasienter og pårørende før valg av radikalbehandling. Moderne former for stråleterapi, med høyere fotonenergi (som øker spredt stråling med nøytroner) og med intensitetsmodulert stråleterapi (IMRT, som øker volumet av lavbestrålt normalvev) vil teoretisk sett øke risikoen for stråleindusert kreft i forhold til tidligere stråleterapi-teknikker (396).

De britiske NICE Guidelines for prostatakreft (379) anbefaler rutinemessig fleksibel sigmoidoskopi hvert femte år etter avsluttet radikal stråleterapi for prostatakreft. Man må også ha en lav terskel for sigmoidoskopi og cystoskopi ved blødning eller andre suspekte symptomer fra tarm eller urinveier etter stråleterapi for prostatakreft.