Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft, 17.11.2020
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 8. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2861
  • ISBN - 978-82-8081-609-2
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 11.11.2020
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 11.12.2020
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Forebygging, diagnostikk og oppfølging av kreftpasienter og deres pårørende utgjør en stor del av fastlegenes arbeid.

Fastlegens rolle i diagnostikk og henvisning til pakkeforløp ved prostatakreft

Prostatakreft gir i tidlige stadier sjelden symptomer. Tidligere var det anbefalt å undersøke alle pasienter med vannlatingsplager med tanke på prostatakreft med rektal eksplorasjon (DRE) og PSA. I fravær av andre malignitetssuspekte symptomer eller funn, er det er ingen sikker sammen­heng mellom obstruktive vannlatningssymptomer og behandlingstrengende prostata­kreft. Beslutning om PSA-testing og DRE bør derfor – på samme måte som hos asymptomatiske menn – kun tas etter nøktern informasjon om potensielle fordeler og ulemper. Har symptomene utviklet seg i løpet av uker, kan urin undersøkes med hensyn på infeksjon.

Diagnoseveilederen i Pakkeforløp for prostatakreft:

https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/pakkeforlop-for-kreft-diagnoseveiledere/diagnoseveiledere#prostatakreft (32).

Fastlegene har en selvstendig og avgjørende rolle knyttet til utredning og diagnostikk av kreftsykdom Ved mistanke om prostatakreft ivaretas filterfunksjonen av urolog. Urolog/urologisk poliklinikk (unntaksvis fastlege) vurderer om det er begrunnet mistanke om kreft i prostata. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for prostatakreft.

Risiko for overdiagnostikk og unødig sykeliggjøring må hele tiden avveies mot gevinsten ved tidlig diagnostikk. Det er viktig å unngå unødig forsinkelse der hvor kriteriene for utredning av kreft er til stede. På den annen side har fastlegen et ansvar for ikke å skape unødig engstelse for pasienter gjennom en for aktiv utrednings- og henvisningspraksis. Helsetjenesten har et samlet ansvar for å begrense overforbruk og feilbruk av diagnostiske ressurser.

Fastlegens rolle for pasienter som er i aktiv prostatakreftbehandling

Fastlegens rolle overfor kreftpasienten vil være avhengig av mange forhold. Den etablerte lege-pasient relasjonen, avstanden fra hjem til behandlingssted og pasientens tidligere mestringserfaringer knyttet til endringer i livet, vil være avgjørende for hvor involvert fastlegen vil være i oppfølgingen av pasienten. Ved en godt etablert lege-pasient relasjon vil fastlegen kunne bidra til å kartlegge hvordan kreftsykdommen oppleves av den enkelte, og hvilke prioriteringer pasienten selv vil gjøre. Relasjon til pasienten over tid bidrar til at mange fastleger kan gi pasientene kontinuerlig og langvarig oppfølging. Fastlegene kjenner ofte kreftpasientens familie, og kan derfor også ha en viktig rolle med å ivareta berørte familiemedlemmer.

Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen, der det er hensiktsmessig for pasienten.

Innholdet kan være

•       Smerter og komplikasjoner etter prostatakirurgi

•       Behandling av infeksjoner som oppstår under utredning og behandling

•       Hematologisk overvåkning mellom eventuelle cytostatika-kurer

•       Håndtere bivirkninger av cytostatika behandling

•       Justere smerte- og kvalmebehandling

•       Gi råd om ernæring

•       Håndtere lokale stråleskader i hud, urinveier og tarm

•       Avdekke eventuell tromboembolisk sykdom

Fastlegen kan også bidra i behandling av psykiske plager som angst, depresjon og søvnvansker, og ivaretakelse av berørte familiemedlemmer, spesielt barn. Samarbeid med hjemmetjeneste vil også kunne være noe fastlegen naturlig involverer seg i. Ved behov for sykemelding, bør det avklares i hvert enkelt tilfelle om sykehuset eller fastlegen skal sørge for dette. Pasientens beste bør være førende for valgt løsning. God elektronisk samhandling mellom sykehuset og fastlegen er viktig. For å kunne ha en god og oppdatert dialog med pasienten, er det ønskelig for fastlegen å få fortløpende kopier av sykehusets journalnotater,

Fastlegens rolle for pasienter som er i kontrollopplegg etter prostatakreftbehandling

Handlingsprogrammet anbefaler at kontrollene etter behandling med kurativ hensikt gjøres i samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. For nærmere omtale av kontroller, se

Når kreftkontroller skal videreføres til fastlege, bør overføringen være tydelig i epikrise/poliklinisk notat. Pasienten bør orienteres om hensikt, innhold og hyppighet av kontrollene, og fastlegen bør få kopi av denne informasjonen.

Fastlegene vil med stor sannsynlighet ha kontakt med pasienten i denne tiden: dels på grunn av henvendelser for annen sykdom, dels på grunn av plager og spørsmål som angår kreftsykdommen.

Kontrollaktivitet hos fastlegen vil i hovedsak dreie seg om å:

•       Avdekke residiv og metastaser som kan behandles og gi bedre utkomme for pasienten

•       Avdekke seneffekter og komplikasjoner som kan behandles eller lindres

•       Følge opp samlet helsesituasjon, hvor kreftsykdommen er en del av en helhetlig kontekst for den enkelte pasient

Hyppighet av kontroller, samt bruk av billeddiagnostikk og blodprøver, tilpasses målsettingen. Det bør fremgå i epikrise hvilke funn som skal føre til re-henvisning til sykehus. Dersom sykehuset ønsker billedkontroller på sykehuset, ordner sykehuset dette.

Fastlegens arbeid med plager og komplikasjoner for kreftpasienter i aktiv behandling

Pasienter som gjennomgår behandling for prostatakreft opplever i ulik grad generelle plager og komplikasjoner knyttet til behandlingen Primært ivaretas pasienter i aktiv behandling i spesialisthelsetjenesten, mens noen følges opp av fastlegen parallelt.

(Jf. kap 8.7 Bivirkninger ved kurativ behandling).

Fastlegens rolle i rehabilitering av kreftpasienter

Tilbudet til rehabilitering for prostatakreftpasienter er forskjellig rundt om i Norge, og behovet for pasienten varierer også. En del pasienter får tilbud om rehabilitering på sykehus.

Fastlegen kan bidra til å avdekke rehabiliteringsbehov, og tilby medisinsk oppfølging og behandling i rehabiliteringsforløpet. Fastlegen kan bistår pasienten i å finne oversikt over, og henvise til, relevante lærings- og mestringstilbud, og avdekke og behandle psykiske ettervirkninger. Fastlegen kan stimulere til egenaktivitet og egenomsorg (inkl. ernæring), henvise til fysikalsk behandling og trening, samt veilede pasienten til å bruke egnede felles tilbud i kommunen og nærmiljø. Oppfølging av sykemelding og samarbeid med NAV er vesentlige elementer i rehabiliteringsfasen for yrkesaktive kreftpasienter.

(Se kap. 11, Rehabilitering)

Fastlegens rolle i palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon defineres som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid (33).

Jf. kap. 12, Palliasjon.

Se også Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Symptomer/tegn på mere alvorlig/avansert prostatakreft

  • Metastaser, 
    • Skjelettmetastaser
    • Metastaser til viscerale organer som lever og lunger
  • Obstruksjon av uretra, ureter, rektum og/eller ødemer i underekstremitetene ved lokalavansert sykdom
  • Anemi
  • Uremi

Noen pasienter mottar aktiv og livsforlengende behandling gjennom måneder/år, dels i regi av fastlegen. Andre lever med inkurabel kreftsykdom i lang tid uten å motta aktiv kreftbehandling, før den palliative fasen starter. Fastlegen kan i denne mellomfasen gi relevant behandling, identifisere og håndtere eventuelle bivirkninger, og i samarbeid med sykehuset bidra til riktig behandling ved alvorlige komplikasjoner av sykdommen.

Omsorg ved livets slutt

Fastlegens tilgjengelighet er avgjørende for at pasienter som ønsker det, kan få dø i eget hjem. For pasienter som ønsker å dø hjemme, eller være hjemme så lenge som mulig, er det ønskelig at fastlegen er tilgjengelig også utenom kontortid. Dette avtales i så fall med pasient og pårørende, i samarbeid med hjemmetjeneste og kreftsykepleier. Det bør alltid lages en plan for hvem som skal kontaktes dersom fastlegen ikke er tilgjengelig.

Når en palliativ pasient utskrives fra sykehus og det forventes at fastlegen skal ta aktiv del av oppfølgingen innen 1 uke, bør fastlegen kontaktes og informeres per telefon i tillegg til epikrise.

Kreftsykepleier, hjemmetjeneste og fastlege bør ha et nært samarbeid rundt den døende pasienten. Teamet bør ved behov ha felles møter sammen med pasienten og pårørende på fastlegens kontor eller i pasientens hjem. Fastlegen har en koordinerende rolle med tanke på å ivareta pasientens medisinske behov. Andre faggrupper kan trekkes inn ved behov, eksempelvis sosionom, fysio- og ergoterapeut. Teamet skal være oppmerksomme på pasientens behov i tro og livssynsspørsmål, og «hva er viktigste for deg» bør være styrende for all oppfølging.

Noen steder finnes spesiell kompetanse i frivillige og private organisasjoner som bidrar med omsorg for alvorlig syke og døende pasienter.

Fastlegens rolle i oppfølging av overleverer etter prostatakreft. Seneffekter etter kreftbehandling

Mange pasienter med prostatakreft vil leve med små og store seneffekter, som følge av sykdommen eller behandlingen.

Fastlegenes oppgaver i denne fasen er blant annet:

  • Å bidra til rehabilitering og tilfriskning så langt det er mulig.
  • Å bistå med sykemelding og samarbeid med NAV
  • Å følge pasienter med klinisk kontroll for å avdekke og behandle senkomplikasjoner
  • Å være bevisst på pasientens risikoprofil. Fastlegen har, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, ansvar for å følge opp pasientens risiko for ny prostatakreft, og henvise til nytt pakkeforløp der begrunnet mistanke oppstår.
  • Seneffekter og risiko knyttet til behandlingen av prostatakreft

Helsedirektoratets faglige råd knyttet til seneffekter etter kreft: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/seneffekter-etter-kreft-faglige-rad (34)