Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Deltagelse i arbeidslivet er en sentral verdi i samfunnet (388), og arbeid gir inntekt, sosial status og fremmer sosial integrering (389). Arbeid er knyttet til mestringsfølelse, identitet, selvrealisering og meningsdannelse (390–392). Verdens helseorganisasjon anbefaler arbeid som et viktig tiltak for å integrere personer med psykiske lidelser i samfunnet (393). Den norske arbeidsmarkedspolitikken er i stor grad basert på ­«arbeidslinjen», som innebærer at en skal søke arbeid og aktivitet framfor trygd og ­passivitet. «Arbeidslinjen» gjelder for alle, også personer med psykoselidelser.

Personer med alvorlige psykiske lidelser gir uttrykk for at en viktig motivasjon ved det å være i arbeid er ønsket om normalitet, likeverd og sosial integrasjon (394;395). Arbeidet virker dessuten positivt inn på den sosiale fungeringen og kan motvirke depresjon og kjedsomhet (394). Personer med schizofrenidiagnose som kommer i ordinært arbeid, viser større bedring med hensyn til symptomer, er mer tilfredse med fritiden og økonomien samt har bedre selvfølelse enn personer som kommer i skjermet virksomhet eller annen aktivitet (396;397).

Studier viser at ordinært arbeid ikke bidrar til vesentlig økt stress eller hyppigere tilbakefall i form av flere symptomer eller innleggelser (398). Undersøkelser har også vist at deltagelse i arbeidslivet kan redusere behovet for tjenester fra behandlingsapparatet (399). Det er viktig å påpeke at det i de fleste av disse undersøkelsene er snakk om personer i deltidsarbeid og i noen tilfeller med en form for tilretteleggelse av arbeids­situasjonen. Forhold ved arbeidsplassen kan også bidra negativt med hensyn til den enkeltes psykiske helse.

Yrkesdeltagelse

Studier viser at over halvparten av de med alvorlig psykisk lidelse ønsker å delta i ­arbeidslivet på hel- eller deltid (400). Det rapporteres at 53–70 % av personer med schizofrenidiagnose uttrykker et ønske om ordinært lønnet arbeid (401;402). Arbeidsdeltagelsen for personer med alvorlige psykiske lidelser er imidlertid svært lav. Nyere europeiske studier rapporterer at 10–20 % av personer med schizofrenidiagnose er i arbeid (403–405). En norsk studie av personer med schizofrenidiagnose viste at 94 % var arbeidsledige etter 10 år (406). Ifølge Helle & Gråwe (400) har bare rundt 5 % av personer med en alvorlig psykisk lidelse et arbeidstilbud.

Sammensatte årsaksforhold

Årsakene til at mange med psykoselidelser står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, er mange og sammensatte. Det har lenge vært en utbredt holdning om at en må være frisk før en kan jobbe. Attføring til arbeid ble sett på som siste del i en rehabiliterings­prosess (407). Dagens utvikling, med økende krav til tempo, effektivitet og kompetanse, fører til at personer med alvorlige psykiske lidelser får dårligere mulighet til å klare seg på det åpne arbeidsmarkedet (408). I tillegg til dette kommer ytre forhold knyttet til stigmatisering, diskriminering og forhold ved arbeidsplassen. Hos personen selv kan manglende utdanning og arbeidserfaring samt langvarige trygdeytelser være mulige barrierer for arbeidslivet (409). Alvorlige psykiske lidelser kan skape kognitive og sosiale problemer som gjør det vanskelig å fungere i arbeidslivet.

Den lave sysselsettingsprosenten kan også henge sammen med at hjelpepersonell i for liten grad oppmuntrer til arbeid, eller direkte fraråder personer med psykoselidelser å ta ordinært arbeid, for å redusere risikoen for forverring av tilstanden (410). Personer med psykoselidelser kan ha behov for en fleksibel arbeidssituasjon som tar hensyn til de ­psy­kiske helseproblemene deres. Problemer i form av tankeforstyrrelser, det å høre ­stemmer eller føle seg forfulgt gir konsentrasjonsproblemer som gjør det vanskelig å utføre ulike arbeidsoppgaver. Mange trenger derfor hjelp til å skaffe eller beholde en jobb.

Særlige forhold for yrkesdeltakelse for ungdom

Det vil ofte være nødvendig med tett oppfølging av unge som skal ut i arbeidslivet for første gang eller har vært utenfor arbeidslivet en periode. Det er viktig å få til et godt samarbeid mellom behandler, veileder fra NAV og eventuelle andre personer som følger opp den unge i tiltak og arbeid (arbeidsgiver, ansatt i tiltaksbedrift osv.) Ungdom i denne gruppen trenger en koordinator som følger dem opp, skaper tillit og motiverer dem.