Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Formålet med individuell plan (IP) er å bidra til at pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal kartlegge pasientens/brukerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder. Pasienten/brukeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal tilrettelegges for dette. Målene og ønskene hans eller hennes skal være utgangspunkt for prosessen.

Pasient- og brukerrettighetsloven (7) § 2–5 gir rett til individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Retten er også regulert i helse- og omsorgstjenesteloven (10) § 7–1, spesialisthelsetjenesteloven (9) § 2–5 og psykisk helsevernloven (8) § 4–1, sosialtjenesteloven i NAV (367) § 28, NAV-loven (420) § 15 og barnevernloven (450) § 3–2 a. Når pasienten/brukeren har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan.

Retten til individuell plan og koordinator er ytterligere regulert i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, kapittel 5 (434). For mer informasjon om individuell plan og koordinator, se helsedirektoratet.no (451) og kommentarene til § 4–1 i Helsedirektoratets rundskriv Psykisk helsevernloven og psykisk helsevern­forskriften (18).

Dersom en pasient/bruker ikke ønsker en individuell plan, skal den ikke utarbeides, uavhengig av om pasienten/brukeren har samtykkekompetanse eller ikke. Plikten til å yte forsvarlig helsehjelp og samarbeide med andre så langt som mulig innenfor reglene om taushetsplikt, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (7) § 2–1b, gjelder uansett.

Pasienter som har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, har også rett til å få oppnevnt koordinator, jf. spesialisthelsetjenesteloven (9) § 2–5a og helse- og omsorgstjenesteloven (10) § 7–2. Koordinator skal ikke oppnevnes uten ­pasientens samtykke.

Ansvarsgruppe

En ansvarsgruppe er sammensatt av personer som bidrar med tjenester eller annen hjelp til en pasient/bruker med behov for langvarige og sammensatte tjenester. Gruppen kan være et godt utgangspunkt for å utarbeide og følge opp individuell plan. Mange brukere synes det er vanskelig å delta på møter der det er mange til stede, og antall deltagere i en ansvarsgruppe bør derfor begrenses til de mest sentrale aktørene. ­Lederen i ansvarsgruppen må passe på at det som skjer i gruppen, er i samsvar med brukerens ønsker.

Ungdom bør oppfordres til å delta i ansvarsgruppe og være med på å utforme den ­individuelle planen, slik at dette ikke blir planer som lages eksklusivt av de voksne. Dersom de av ulike grunner ikke kan eller vil delta på møter, må en sørge for at synspunktene deres blir ivaretatt på møtene / i planskrivingen, og at de unge oppdateres i etterkant. Det er viktig for ungdommenes naturlige selvstendiggjøring at de, i den grad det er mulig, er med på å utforme sin egen behandling.

Ansvarsgruppearbeid må skje i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, jf. helsepersonelloven (16) § 21, pasient- og brukerrettighetsloven (7) § 3–6 og forvaltnings­loven (452) § 13. Nærmere informasjon om helsepersonells taushetsplikt finnes i Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonells taushetsplikt: vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten (452;453).