Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

De alvorlige psykosene betraktes som dynamiske prosesser som utvikler seg i faser (455). Nesten alle psykosetilstander har et forstadium med «alminnelige» symptomer og/eller tegn på at personen har følelsesmessige problemer. Dette kan for eksempel vise seg som depresjon, angst eller sosial isolering.

I moderne forskning og klinisk praksis vil det være avgjørende at en definerer hvilken sykdomsfase en står overfor i psykoselidelsen. Det å betrakte psykiske lidelser som lidelser med en betydelig overlapping mellom de ulike diagnosegruppene kalles ­tradisjonelt for et dimensjonalt perspektiv (456). En benevnelse på denne dimensjonelle forståelsesmodellen er begrepet Einheitspsychosen (enhetspsykose) (457). Det står i motsetning til det såkalte kategoriske perspektivet, der en betrakter de ulike ­diagnostiske kategoriene som atskilte tilstander med separate, og mer biologiske, ­årsaksforhold. Se figuren nedenfor for en visualisering av disse to perspektivene.

Psykiske lidelser dimensjon eller kategori

I figuren nedenfor er de ulike fasene i sykdomsutviklingen forsøkt illustrert. Premorbid fase betyr her fasen før selve sykdommen bryter ut, prodromal betyr «varselsfase», og innebærer at en kan se de første tegnene på sykdom, men da oftest som uspesifikke tegn (f.eks. angstsymptomer og symptomer på depresjon). Psykosefasen vil bli omtalt i detalj senere, det viktigste tegnet i denne fasen er en nedsatt virkelighetstestende evne (realitetssans).

Tidlig forløp av psykose

Som det går fram av figuren snakker vi om en «aktiv ubehandlet fase» og om «varighet av ubehandlet lidelse». Dette er faser som bør være så korte som mulig. Remisjon betyr at en «kommer ut av sykdommen», dette er beskrevet i kapittelet Forekomst, forløp og prognose.

Fra et dynamisk perspektiv betraktes psykose som et sammenbrudd av psykologiske mestringsstrategier eller psykologiske forsvarsmekanismer som følge av en følelsesmessig overbelastning.

Stress-sårbarhetsmodellen integrerer ulike psykologiske modeller med mulige biologiske forklaringsmodeller for sårbarhet for å utvikle psykose. En lav terskel for psykotisk sammenbrudd kan skyldes enten biologiske eller psykologiske forhold, eller begge samtidig. Ulike risikofaktorer knyttet til arv og miljø er gjenstand for intens forskning og omfatter blant annet genetiske og andre biologiske markører, forhold i svangerskap og ved fødsel og forhold av fysisk og psykologisk art. Forskning har slått fast at miljøet har betydning. Både oppvekst i storbyer, migrasjon, rusbruk og traumatiske opplevelser ser ut til å være risikofaktorer.

Det er ikke funnet en klar sammenheng mellom forekomsten av schizofreni og sosial klasse, men prognosen er dårligere for pasienter fra lavere sosiale klasser. Dårligere prognose skyldes sannsynligvis forekomst av flere risikofaktorer, og at det tar lengre tid før denne gruppen kommer i behandling.

Den fasespesifikke tenkningen og forståelsen (246;458) ligger til grunn for innholdet i denne retningslinjen og er tatt hensyn til i de ulike anbefalingene som gis. Forståelsesrammen innebærer også at en må legge stor vekt på å forebygge videre sykdoms­utvikling hos pasienten. Dette gjelder både ved primærsykdom og tilbakefall.

Faser i utvikling av en psykose og forebyggningsnivåer