Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Siden psykoselidelser ofte starter hos unge voksne, vil kvinner med psykoselidelser ofte bruke antipsykotiske legemidler i den perioden av livet det er mest aktuelt å få barn.
Fordi legemidlene vanligvis krysser over til barnets kretsløp gjennom morkaken (placenta) og også skilles ut i morsmelken, er det en viss risiko for at legemidlene kan påvirke det ufødte eller nyfødte barnet. Denne risikoen må veies opp mot den risikoen barnet kan utsettes for hvis mor får tilbakefall eller har vedvarende psykosesymptomer under ­graviditeten eller etter fødselen. Det å få ansvaret for et nyfødt barn med perioder med avbrutt nattesøvn og færre muligheter til egenomsorg er en utfordrende livsendring. I denne perioden kan tilbakefallsrisikoen og konsekvensene av et tilbakefall være større enn ellers i livet (228). De forskjellige formene for risiko må derfor veies opp mot hverandre.

Det finnes ingen kontrollerte studier av antispykotiske legemidler ved graviditet og amming (350). Forekomsten av misdannelser hos barn født av friske kvinner som ikke bruker antipsykotika, er på 1–3 %, og kvinner med psykoselidelser som ikke bruker legemidler, har i utgangspunktet oftere svangerskapskomplikasjoner enn friske kvinner. Det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner ut fra naturalistiske studier.

Observasjonene tyder på at de mest kjente og mest brukte legemidlene ikke ser ut til å føre til noen sikker økt risiko for fosteret, men at barna kan bli født med lette til forbi­gående nevromuskulære bivirkninger. Ut fra kunnskap fra naturalistiske studier og klinisk erfaring vil de fleste anbefale at behandlingen med antispykotiske legemidler fortsetter gjennom graviditeten. Den største risikoen for vedvarende skader av et legemiddel er ved bruk i første trimester, den perioden da organene dannes.

Ved planlagte graviditeter hos kvinner som er symptomfrie etter en psykose, og som har allianse med behandler og god oppfølging, bør det diskuteres om de aller første ukene av graviditeten bør foregå med en lav dosering av et velprøvd legemiddel, eventuelt med en periode uten bruk av legemiddel og en langsom opptrapping etter dette.

Mange graviditeter er imidlertid ikke planlagt, og hos mange blir ikke svangerskapet kjent før etter at den mest risikable perioden for fosteret er tilbakelagt. I slike situasjoner er mor ofte engstelig for mulige negative konsekvenser for barnet. Risikoen for skade er så liten at det ikke er grunnlag for å vurdere svangerskapsavbrudd. Det er på dette tidspunktet vanligvis ingen holdepunkter for å anbefale å slutte med legemiddelbehandling, men det bør vurderes å eventuelt gå over til et legemiddel med bedre sikkerhetsprofil (351). Det bør brukes lavest mulig dose, og det må tas hensyn til at væskevolumet hos gravide er høyere, og at serumkonsentrasjoner kan gå ned.

Den lave forekomsten av prolactinemi ved bruk av olanzapin har ført til enkelte ­overraskende graviditeter hos kvinner som tidligere har brukt andre legemidler. Det er derfor relativt mange observasjoner av graviditet under olanzapinbehandling.

Legemidler som har vært på markedet i kort tid eller har blitt brukt av få personer, bør unngås av gravide og ammende, fordi det kan være manglende observasjonstid for sjeldne misdannelser. Det enkelte legemiddelets mulige innvirkninger på barnet er beskrevet i den offisielle preparatomtalen (legemiddelverket.no) (352). Det er i flere preparatomtaler beskrevet at barnet kan oppleve forbigående nevromuskulære (ekstrapyramidale) symptomer i perioden like etter fødselen ved bruk i siste trimester. Enkelte preparatomtaler anbefaler derfor å avslutte legemiddelbruken i perioden like før fødselen, men konsekvensene av å følge denne anbefalingen bør vurderes grundig. Tilbakefall av mors psykosesymptomer i forbindelse med fødselen og i barnet første leveuker kan ha svært negative konsekvenser. De fleste vil derfor ikke anbefale at behandling avsluttes i denne perioden.

De fleste anbefaler å unngå amming for å sikre at barnet ikke får i seg legemiddel via opptak fra morsmelk. Hos kvinner ved stabil tilfriskning bør det imidlertid gjøres en individuell vurdering av legemiddelbehandlingen. Spørsmål kan stilles direkte til RELIS (353). Det bør også legges stor vekt på hvor viktig det er for kvinnen å amme.

Når det gjelder bruk av andre legemidler i svangerskapet, har det særlig vært fokusert på bruk av stemningsstabiliserende legemidler. For kvinner med alvorlige stemnings­svingninger kan det være nødvendig å fortsette med denne legemiddelbehandlingen.

Det frarådes å bruke valproat under svangerskap på grunn av økt risiko for nevralrørs­defekter og andre alvorlige misdannelser. En antok tidligere at litium ga økt risiko for enkelte spesifikke hjertefeil, men denne risikoen synes, ut fra nyere studier, å være svært liten. Heller ikke bruk av lamotrigin ser ut til å medføre større risiko ved bruk i svangerskapet. Etter fødsel ser imidlertid valproat ut til i liten grad å gå over i mors­melken og er dermed et relativt trygt legemiddel å bruke, mens litium og lamotrigin går over i morsmelken og kan påvirke barnet (354).