Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Dårlig eller manglende behandlingsrespons – i form av vedvarende psykotisk symptomatologi og/eller betydelige negative eller kognitive symptomer med sterk negativ virkning på fungering – er vanlig ved schizofreni. 20–30 % av pasientene har ikke positiv respons på behandling med antipsykotiske legemidler i adekvate doser (327). Dårlig behandlingsrespons synes å forekomme mindre hos pasienter med førstegangspsykose (328), og det kan virke som om symptomene blir mindre responsive på legemidlenes virkning over tid (329).

Dersom pasienten ikke har hatt en tilfredsstillende respons på behandling, bør dette gjøres:

  • revurdere diagnosen
  • kartlegge om pasienten har fulgt opp legemiddelbehandlingen som anbefalt
  • foreta serumkonsentrasjonsmåling
  • kartlegge om pasienten har fått tilbud om og benyttet seg av
  • psykososiale behandlingsmetoder
  • kartlegge andre mulige årsaker til dårlig behandlingseffekt, for eksempel samtidig rusmiddelmisbruk, høyt nikotin-/koffeininntak eller bruk av andre legemidler som kan ha medført interaksjon

I klinisk praksis er den vanligste måten å møte dårlig behandlingsrespons på å øke legemiddeldosen, til dels utover anbefalte doseringsintervaller. For denne pasientgruppen, som opplever begrenset effekt av antipsykotiske legemidler, er det spesielt viktig å tilstrebe å unngå bivirkninger.

Ved dårlig behandlingsrespons bør en først prøve ut et annet legemiddel med en noe annen virkningsprofil. Dersom to forsøk med antipsykotika i adekvat dose i mer enn 4–6 uker ikke fører til positiv respons, bør clozapin vurderes. 30 til 60 % av pasientene med dårlig behandlingsrespons har nytte av clozapin (330;331). På grunn av risikoen for alvorlige bivirkninger med fall i antall hvite blodlegemer (agranulocytose) og påfølgende behov for tett oppfølging og overvåking, bør oppstart av clozapin vurderes nøye, i tett samråd med pasienten.

For pasienter med dårlig behandlingsrespons er det relativt vanlig å kombinere flere antipsykotiske legemidler. Det finnes eksempler på at enkeltpasienter kan oppleve positive effekter av denne typen behandling, men det er ikke klart dokumentert i empiriske studier at kombinasjonsbehandling har effekt på gruppenivå (332).

Både høye doser og bruk av flere legemidler samtidig (polyfarmasi) vil øke den totale legemiddelmengden og dermed risikoen for bivirkninger. Det er særlig få holdepunkter for å kombinere AGA med FGA, siden dette fører til at en mister fordelene med AGA-behandling. Kombinasjon av flere typer AGA har heller ikke bedre effekt enn clozapin alene. Det finnes enkelte studier som tyder på at å kombinere clozapin med et AGA med annen bivirkningsprofil kan være til nytte for pasienter med moderat respons på clozapin eller doserelaterte clozapinbivirkninger (333).

Pasienter med dårlig behandlingsrespons som heller ikke responderer på høye doser eller kombinert behandling, skal ikke bli stående på slik behandling over tid.