Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Etter oppnådd symptomfrihet vil fortsatt bruk av antipsykotika beskytte mot tilbakefall. Over en periode på flere år vil behandling redusere risikoen til omtrent 2/3 av det en ser hos ubehandlede pasienter (315;316). Selv om vi vet at en undergruppe pasienter (10–20 %) ikke vil oppleve tilbakefall, finnes det i dag ingen prøver, tester eller andre kjennetegn som på forhånd kan fortelle oss hvem dette er (315;317). Alle eksisterende retningslinjer for behandling anbefaler derfor at pasienter som oppfyller diagnose­kriteriene for schizofreni og andre langvarige psykoselidelser, tilbys forebyggende ­behandling med antipsykotiske legemidler (296;318;319). Det mulige unntaket i denne anbefalingen er pasienter med svært kortvarige psykoseepisoder uten negative psykososiale konsekvenser.

Kliniske studier gir ingen sikre holdepunkter for at enkelte legemidler har bedre effekt når det gjelder å forebygge tilbakefall av psykosesymptomer. Det kan fra noen studier se ut som at enkelte AGA er assosiert med færre tilbakefall enn lavdose-FGA, men dette kan skyldes dårligere behandlingssamarbeid på grunn av nevromuskulære bivirkninger i den siste gruppen.

Dårlig behandlingsetterlevelse (non-compliance) er et problem ved all langtids­behandling / forebyggende behandling ved kroniske sykdommer og er ikke noe spesifikt problem når det gjelder pasienter med psykoselidelser. Årsaken er vanligvis heller ikke manglende sykdomsinnsikt, men at vedkommende glemmer å ta legemidler, eller at ubehaget ved bruk oppleves som større enn risikoen ved å slutte. Ved manglende ­etterlevelse er det viktig å kartlegge årsaken og i samarbeid med pasienten legge ­behandlingen bedre til rette. God informasjon og god kommunikasjon om målet med behandlingen er viktig.

Dersom problemet er å huske å ta legemiddelet, kan det hjelpe å få bedre daglige ­rutiner, bruke dosett eller forskjellige former for påminning (for eksempel ved hjelp av mobiltelefon). Det er ofte nødvendig å bruke legemidler som kun tas én gang om dagen og eventuelt skifte legemiddel for å finne den beste balansen mellom virkning og bivirkning.

Dersom behandlingen avsluttes tidligere enn anbefalt, er det ofte fordi pasienten ­opplever subjektivt ubehagelige bivirkninger. De fleste bivirkningene er doseavhengige, og en pasient som er stabilt symptomfri, vil ofte klare seg godt med en lavere dose enn i en akutt fase. Det er derfor viktig å redusere dosen ved stabil symptomfrihet.

Ved vedlikeholdsbehandling må pasienten følges nøye opp med tanke på utvikling av bivirkninger. Her må også pasientens subjektive opplevelse vektlegges. Oppfølgingen må inkludere kartlegging av forekomst av nevromuskulære bivirkninger samt kontroll av kardiovaskulære risikofaktorer som blodtrykk, vekt, midjemål og fettstoffer i blodet. En bør spesifikt spørre om seksuelle bivirkninger og se etter tidlige tegn til dyskinesier i ansiktsmuskulaturen, fordi slike problemer ikke alltid rapporteres spontant.